Få til gode resultater i alle klasser


Simon Malkenes, Thomas Nordahl og Harald Hårfagre

Høsten 2019 foregikk det en hanekamp om Oslo-skolen. Thomas Nordahl har utviklet en modell kalt pedagogisk analyse, eller LP-modellen. Den er mye brukt i blant annet Danmark. Simon Malkenes beskyldte Nordahl for å tjene millioner på modellen. Beskyldningene ble tilbakevist av Nordahl og lagt døde. Dagsavisens Eva Grinde gikk så langt som å si at Simon Malkenes befant seg "et godt stykke inn i konspirasjonsland". Malkenes vedgikk senere at ingressen til hans artikkel "Nordahls metode" i Utdanningsnytt var misvisende.



Malkenes uttalte også dette til Khrono senere: "Kjernen i min skolekritikk og kjernen i boken «Det store skoleeksperimentet» er at de som styrer skolen, sitter langt unna, de er ikke sammen med ungene. De trenger derfor ferske fortellinger fra klasserommene for å kunne styre godt" (link her).


Det er ingen tvil om at både Malkenes og Nordahl ønsker en bedre skole for barn og unge, det kommer også helt tydelig frem i intro-episoden til podcast-serien min hvor begge er gjester.


I dette innlegget skal jeg fortelle en fersk historie fra klasserommet (som Malkenes ønsker), om hvordan en mattelærer og jeg brukte forskningmessig belegg og en god strategi (som Nordahl har utviklet, men ikke tjent millioner på) for å få til et treffsikkert opplegg. Jeg er altså i en slags Harald Hårfagre-rolle hvor jeg prøver å forene Skole-Norge.

Til info: Jeg prøver ikke å tjene penger på det. Bloggen, podcasten og gullkopp-konkurransen er alle mine private, filantropiske prosjekter som jeg gjør av et rent overskudd for å prøve å bidra til at Skole-Norge kan bli bedre. Jeg driver et entreprenørfirma ved siden av som jeg tjener gode penger på. Jeg er i skolen fordi jeg opplever det som meningsfylt, ikke på grunn av pengene.

En strategi for å få til gode resultater - fra 2,6 i snitt til 3,8

På skolen min jobber det en mattelærer som heter Bjørn Espen Johannessen. Han fikk inn en klasse med 2,6 i snitt i matematikk på VG1. Snittet var fra 1. semester i 10. klasse. Det var stor fare for at mange elever ville stryke i faget, og dermed ikke få vitnemål. Plankekjøring av undervisninga ville ikke fungert, for å si det sånn. Bjørn og jeg måtte skape et helt nytt opplegg.


Tidlig i prosessen valgte vi pedagogisk analyse som strategi for å finne ut hvordan vi burde gå frem for å oppnå gode læringsresultater. Kort forklart tar man da et skritt tilbake, slutter å utføre arbeidsoppgaver på "default setting", men tenker seg godt om før man begynner å sette inn tiltak. Man skal bruke god tid over den stiplete streken i modellen.

(Illustrasjonen er hentet fra denne nettsiden)


Pedagogisk analyse-modellen er utviklet av Thomas Nordahl. Du kan se han forklare modellen i videoen under.

Jeg vil nå gå gjennom modellen med det praktiske caset til Bjørn veldig kort. Det som er viktig å få med seg er at denne strategien kan brukes i alle klasser der man ønsker å få til bedre resultater.


Overordnet målsetning:

Det var to overordnede målsetninger:

1. Alle elever skulle få minimum en 2-er som er god nok til ståkarakter på eksamen, slik at de kan få vitnemål.

2. Hver enkelt elev skulle øke snittet med minimum 0,4.


Etter at målene var satt, begynte Bjørn å samle inn data.


Innhenting av data/informasjon:


Karakterdata i matte fra ungdomsskolen (julekarakterer) hadde vi allerede. Bjørn satte opp en oversikt over klassen og den enkelte elev. Han skrev også underveis ned hva han trodde den enkelte elev kunne oppnå, han satte en forventet karakter.


Bjørn tok også tidlig en uformell kartleggingsprøve, for å få vite nivået til den enkelte. Ettersom han har mye erfaring, ser han raskt hvilken kompetanse den enkelte har, så han så det som unødvendig å kjøre en stor prøve.


Bjørn tok også samtaler/kvalitative intervjuer med den enkelte elev for å få blant annet få oversikt over elevens emosjonelle forhold til faget. Disse samtalene ga helt avgjørende informasjon om de opprettholdende faktorene.


Problemformulering:

Problemformuleringen opplevde vi som litt vanskelig å virkelig få til å sitte. Men den ble slik: "Målsetning om vitnemål kan ikke nåes med nåværende struktur og opplegg. Opplegget må fininnstilles til de ulike nivåene elevene ligger på".

Analyse av opprettholdende faktorer:

Pedagogisk analyse-modellen har noe som heter opprettholdende faktorer. Man tar utgangspunkt i miljøet rundt eleven, og ikke eleven selv for å finne ut hva man kan gjøre for å skape et bedre læringsmiljø. Over ser man et eksempel med en problemformulering i midten, og de opprettholdende faktorene rundt. Etter en del drøfting og analyse av den innsamlede dataene kom Bjørn frem til disse fire opprettholdende faktorene.

  • Svært sprikende nivå

  • Manglende motivasjon

  • Dårlig rykte

  • Frykt for å feile

Utvikling av strategier og tiltak:

For en ordentlig utgreiing, anbefaler jeg å høre podcast-episoden. Jeg har allikevel tatt med en tabell som er ganske røft skrevet for å gi deg inntrykk av den virkelige skoleverdenen.


Det som er viktig for meg å understreke er at pedagogiske tiltak og strategier er noe man må begrunne i forskning. Her mener jeg mange lærere mangler info om hva kvantitativ forskning egentlig sier. Vi benyttet oss i stor grad av Hatties 2018-liste som oppslagsverk, i tillegg til Sutton Trust sitt Toolkit som forklarer hva som har høy sannsynlighet til å virke i forhold til pengesum. Det forteller for eksempel at å redusere klassestørrelse vil fungere, men være veldig dyrt, mens det å ha samarbeidslæring vil gi veldig gode resultater, og nesten ikke koste noe.

Gjennomføring av valgte tiltak

Ved å dele inn klassen i nivåer ble den sosiale sammenligningen dempet. Elevene jobbet i forpliktende grupper på 3 til 4 elever hvor de måtte ha gjort visse arbeider fra gang til gang. Forventningene fra læreren var tydelige, og det ble en intern justis i gruppene. Elevene på ulike faglige nivåer visste hva de skulle gjøre i arbeidstiden, og hvert nivå hadde et fast seminar på en halvtime hver uke. Alle elever måtte gjennom en bestemt rekkefølge på stoffet, jmf. mestringslærings-prinsippet. Videre var det en vurderingspraksis preget av formative, muntlige tilbakemeldinger og muligheter til å forbedre prøver og innleveringer. Mye ble også gjort i timen, og ved å fjerne stresset rundt vurdering, ble det mer fokus og overskudd til læring for elevene.


I løpet av foreldremøtet på høsten ba vi også foreldrene eksplisitt om å slutte å snakke ned mattefaget.

Evaluering av opplegg

Klassen økte totalt 1,2 i karakter, fra 2,6 (julekarakterer ungdomsskolen) til 3,8 i snitt i standpunkt VG1. Dersom man forutsetter snittet ville stått stille på 2,6 om elevene hadde lært akkurat det de skulle i løpet av året, og at ett års ekstra læring er sjablongberegnet til 0,4 i snitt, så vil det altså si at klassen hadde et læringsutbytte tilsvarende fire år på ett år. Det er ganske bra. Det tok en del tid å gjennomføre analysen, men når man først fikk fininnstilt praksisen, gikk det ikke mer tid enn vanlig, men den fikk svært mye høyere kvalitet.


Bjørn Espen Johannessen og jeg kommer til Fagfokus sin konferanse senere i år og forteller historien, se her for mer info.


Min personlige erfaring er at pedagogisk analyse-modellen fungerer utrolig bra. Men det forutsetter at man kan en del teori om hva som fungerer positivt for læring. Uten det vil jeg påstå at man er sjanseløs.


Pedagogisk analyse-modellen har fått rundt 0,3 i effektstørrelse da Utdanningsnytt gikk gjennom resultatene av strategien. Den er for øvrig et "skall", så det er hva man fyller strategien med som er viktig. Jeg vil påstå at dersom folk som ikke kjenner forskning godt bruker strategien, så vil den ikke fungere. Dersom folk som har mye kunnskap om forskning bruker den, kommer den til å gi enestående resultater. Det er min erfaring. Hovedgrunnen er at man stopper opp og tenker nøye igjennom situasjonen før man hopper til tiltakene.


Kunnskap om forskning trengs altså. Det er blant annet det jeg prøver å formidle i denne podcasten på en enkel og lettfattelig måte. Dersom du er interessert i å fordype deg litt, vil jeg anbefale disse podcast-episodene:



970 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle