For å utjevne sosiale forskjeller må vi heve de faglig svakeste elevene



1 av 10 elever mangler ett fag, eller har en 2-er fra ungdomsskolen som vil være verdt en ener på VGS.


5,4 % av elevene som begynte på VGS i 2013, endte opp med å fullføre VGS, men strøk i ett eller to fag. Dermed har de fullført VGS, men ikke bestått og fått vitnemål. Dette er ungdommer som er motiverte, som ofte har levd andre liv enn de elevene som fullfører. Sosial bakgrunn har en avgjørende rolle. Det er ikke late og "dårlige elever", som enkelte lærere faktisk kan finne på å si.


Dersom vi som skolefolk skal bidra til sosial utjevning må vi få til å løfte disse elevene. Jeg tillater meg en historie. Akkurat som leger ofte har historier om pasienter de har mistet som plager dem fra tid til annen, har jeg historier om elever som ikke har fullført, som jeg skulle ønske vi hadde håndtert annerledes. Vi hadde en elev som var god i alle fag, unntatt matematikk. Eleven hadde ambisjon om høyere utdanning. Det var åpenbart ikke noe problem med de kognitive ferdighetene, men eleven hadde så mange negative mestringserfaringer med matematikkfaget før videregående, at vedkommende ikke ønsket å bruke tid og energi på faget. På tross av mange ulike tiltak, ble eleven ikke mer motivert enn at vedkommende akkurat fikk gjort nok til å klare en 2-er til standpunkt. Men så kom eksamenstrekket. Eleven ble trukket opp i matte. Der klarte ikke eleven å prestere godt nok, og strøk. Vi meldte eleven opp til ny eksamen, kurset eleven, men heller ikke da fikk eleven det til. Deretter meldte eleven seg opp til privatisteksamen. Da fikk eleven delta på et kurs vi uansett arrangerte, men heller ikke den gangen besto eleven. Planen om høyere utdanning er lagt på is, og eleven jobber nå som nattevakt på en bensinstasjon. Det var ikke drømmen til eleven, selv om man ikke skal si noe galt om en slik jobb.

Selv har jeg opplevd at jeg ikke har hatt nok metoder til å fininnstille opplæringen godt til ulike elevgrupper. Jeg lærte ikke nok metoder på lærerutdanninga til å håndtere komplekse situasjoner i klasserommet, derfor har jeg lært det av kollegaer, forskning og videoer på Youtube.


Jeg mener at det å kjenne til forskning, å få en forskningsinformert praksis, er en klok vei å gå. Det har gitt svært gode resultater i Hedmark. En måte å bli bedre kjent med forskning, kan være å sette seg inn i verktøykassa som Sutton Trust har utarbeidet, der de sammenligner effekt og kostnad. Selv om både statistikere og filosofer kan være uenige i fremstillingen og tallmaterialet til Hattie, mener jeg at det er mye gull man også kan ta med seg derfra.


Jeg har sett en mattelærer som fikk elevene til å gå fra 2,6 i snitt (julekarakterer på ungdomsskolen) til 3,8 i snitt, standpunkt VG1. Dette er matematikk, så det er ikke mulig å gi bedre karakterer ved å "senke lista". Man må faktisk få elevene til å prestere på et høyere nivå. Det er mulig, dersom man jobber strukturert, relasjonelt og er svært bevisst de valgene man tar i forhold til pedaogiske metoder.

Dette er et forkortet versjon av dette innlegget. Følg også med på episoden om gjennomføring i VGS som kommer førstkommende onsdag. Den vil du da finne her.


Jeg er ute etter suksesshistorier om hvordan vi kan heve de faglige svake elevene. Har du noen gode forslag, som andre lærere kan adoptere? Ta kontakt her.

70 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle