top of page
Søk
Øyvind Børven
5. jan. 20223 min lesing

Hva kan vi lære av pandemien?


Tirsdag 04. januar kunne vi lese at norske lærere ble kastet under bussen av myndighetene under pandemien, en spissformulering fra Marte Blikstad-Balas, Professor ved institutt for lærerutdanning ved Universitetet i Oslo. Kirsti Klette, Professor ved Universitet i Oslo, hevder i samme artikkel at myndighetene burde vært mer på ballen, og at det nå "hviler ... et enormt ansvar på den enkelte lærer, mens det burde vært tatt et annet institusjonelt grep".


Mye kunne gjort annerledes, det ser man nå når man har fasiten i hånd. Guri Melby imøtekommer dette i dagens episode. Det er også tid for refleksjon, for i endringsprosessens hete, eller orkanens øye om du vil, er det alltid noen kloke hoder som tar sjanser og utfører innovativt arbeid. Dette har foregått også nå under pandemien. Hva kan vi ta med videre?

I dagens episode møter du professor Marte Blikstad-Balas, tidligere utdanningsminister Guri Melby, Lektor Lars Benestad og vår nye medprogramleder Eva Kosberg. Eva og jeg har for øvrig laget en egen intro-episode du kan høre for å få et inntrykk av hva som kommer i løpet av sesongen. Hør den her.


I dette blogginnlegget vil jeg ta frem tr områder jeg mener det kan være fornuftig å satse på fremover. To av dem er basert på Marte Blikstad-Balas´ og kollegaers forskning, og ett trekker jeg frem på eget ansvar. Det er linket til forskningen lengre ned. Områdene jeg mener vi bør satse på etter pandemien er disse:

  1. Vi må la elevene samarbeide mer. Det ble nok for mye individuelt arbeid for elevene under pandemien.

  2. Vi bør bruke digitale flater som muliggjør fremovermeldinger i læringsprosessen, for eksempel OneNote eller Google Docs

  3. Vurderingspraksisen bør gjøres mer kollektiv

Vi må la elevene samarbeide mer

Under pandemien har mange lærere gitt elever individuelle oppgaver. Det kan virke fornuftig i utgangspunktet, og mange elever har også blomstret på hjemmekontor. Andre elever har opplevd tiden i isolasjon som krevende, og mange elever har gått glipp av mye læring. Det er så mange pedagogiske metoder som fungerer godt for læring, at en systematisk variasjon, er det beste. Da unngår man slitasje. Selv om det ville vært fullt mulig for elevene å gjennomføre gruppeoppgaver digitalt, ble ikke dette prioritert av mange lærere. Derfor mangler mange elever nå evner til å samarbeide. Det er bare å sette i gang øvingen. Dersom du trenger noen praktiske tips kan du utforske dette innlegget.

Digitale flater som muliggjør fremovermeldinger i læringsprosessen

Mange lærere eksperimenterte med digitale flater, og brukte plattformer som Google docs og OneNote. Der kunne de følge elevenes læringsprosess i sanntid. Det førte til at de kunne gi tilbake- og fremovermeldinger i selve læringsprosessen, noe som er viktig for at elevene skal oppleve meldingen som nyttig. For elevene er tidsfaktoren avgjørende, at tilbakemeldingen kommer til rett tid. Mange lærere har kanskje kviet seg for å gi spesifikke tilbakemeldinger høyt i klasserommet, da de har vært redde for å stigmatisere eleven. Det kan føles ut som om man utfordrer den gode relasjonen, man tradisjonelt er opptatt av her til lands. Nå er det mulig å gjøre dette smidigere digitalt. Det er virkelig noe å ta med seg.


Vurderingspraksisen bør gjøres mer kollektiv

Når eksamen har uteblitt, har karaktersnittet til elevene blitt høyere. Det kan hende at lærere har fått mer tid til læring og vurdering, og at dette har ført til et høyere snitt. Allikevel kan det se ut til at mange elever ikke har lært det de vanligvis burde når de for eksempel kommer på videregående. Da kan det hende at lærere har latt krevende rammefaktorer og en usikker situasjon har kommet elevene til gode når de har satt karakterer.


Det er stor forskjell mellom skoler, og også internt på skoler, når det kommer til karaktersetting. Allikevel vil jeg hevde at det kan være klokt med en eller annen form for kollektiv vurderingspraksis. Det kan for eksempel være at faglærere på samme skole kryssretter (et forferdelig begrep?) enkelte besvarelser. Et annet alternativ kan være at man samarbeider om muntlige høringer i et fag med en annen skole. Et tredje, lavterskelalternativ, er at man har et drøftningsfellesskap internt på skolen, da særlig for tvilstilfeller. Dette kan være på tvers av fag.


Det var dagens praktiske tips. Jeg anbefaler deg å høre dagens episode.


Kilder:



147 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments

bottom of page