Søk
  • Øyvind Børven

Når forskning og erfaring blir ett

Vi ser på Engebråten-modellen i lys av kvantitativ forskning!

Flere norske lærere leser seg opp på forskning, og omsetter den til praksis. I episoden "Lærerrollen 2.0" fra tidligere i høst forklarte lektor Simen Spurkland at han først lærte å lese forskning uten å bli sur da han tok en master i voksen alder. Det førte til at han ble en forskningslitterat som omsatte forskning til praksis, noe som fikk store, positive konsekvenser for elevene hans og deres læringsutbytte!


I forrige episode, Undervisningskvalitet, forteller Professor ved OsloMet Kirsti Klette at den kvantitative pedagogikken og den erfaringsbaserte pedagogikken ikke har klart å forene seg og bli et par. I andre profesjoner, for eksempel legeprofesjonen, har man en forskningsinformert praksis. Det er særdeles viktig at man handler ut fra et best mulig beslutningsgrunnlag når man har ansvar for liv og død. For at en lege skal ta en avgjørelse er det svakeste grunnlaget en ekspert sin mening (expert-opinion - eks en svært erfaren lege), mens det høyest kvalifiserte er RCA-studier, også kalt dobbelt-blindet og randomiserte studier.

I pedagogikken er det annerledes av mange grunner. En klasse er svært kompleks, og derfor bør en lærer ha frihet til å velge metoder som passer best ut fra kontekst og elevgruppe. Men man bør ikke bare velge metoder fra det "åpne, flate landskapet", som professor Terje Ogden sier det i en tidligere podcast-episode. En profesjonell lærer bør velge noe som har høy sannsynlighet til å fungere positivt for læringen.


Mange har kritisert Hattie og hans sammenstilling av data. De har kanskje ikke fått med at svært mange av studiene han baserer lista si på er såkalte RCA-studier.


Min kjepphest med denne podcasten har vært å vise at noen metoder fungerer bedre enn andre. Det er utrolig mye som fungerer bra for læring. Dessverre er det også mange middelmådige metoder som stadig er i bruk. Jeg mener man må ha en bevisshet om at metodevalg har noe å si for læringsutbyttet, og kjennskap til hvilke metoder som fungerer bedre enn andre. Når en lærer kombinerer dette med erfaring og profesjonelt skjønn, kan det skje helt utrolige saker i nær sagt en hvilken som helst klasse.

Engebråten-modellen

På Engebråten skole i Oslo har de klart å kombinere forskning og erfaring på en enestående måte. Skage Hansen, Gro Anett Ludvigsen og kollegaer har utviklet en 3-årig modell for matematikkundervisningen.



Både modellen og Skage Hansen bør være kjent for de fleste. Om du ikke har hørt om opplegget før, les gjerne denne artikkelen.


I dagens podcastepisode går vi igjennom modellen (i Del 1), og linker den opp mot kvantitativ forskning (i Del 2). I praksis tar jeg utgangspunkt i Hatties 2018-liste, og sparrer med Skage Hansen om de har anvendt forskning i praksis. Det har de. Skage forteller at det i stor grad var kollegaen Gro som var forskningslitteraten, mens han var praktikeren med erfaring, og sammen ble de dynamitt. De første elevene som gjennomførte den 3-årige modellen fikk det høyeste eksamenssnittet i hele Norge.

Engebråtenmodellen og forskning

Jeg tar med noen komponenter i Engebråten-modellen som vi finner igjen i kvantitativ forskning på Hatties 2018-liste. Hattie har uttalt at alt som har over 0,4 i effektstørrelse er fornuftig å satse på. Jo høyere effektstørrelse, jo større sannsynlighet for at det vil fungere positivt for læring. Men her spiller naturligvis kontekst, elevgruppe og lærerens profesjonelle skjønn inn.

  • Ett sentralt prinsipp i modellen er at rekkefølgen på stoffet følger et sammenflettingsprinsipp. Dette heter "Strategy to intergrate with prior knowledge" og gir hele 0,93 i læringseffekt, i følge Hatties 2018-liste.

  • Skage forteller i episoden at lærerne jobbet som et team og veiledet hverandre og kurset hverandre i det de var gode på. De hadde en mentalitet om at de skulle klare å løfte elevene sammen som et lag. Dette er velkjent og heter kollektiv tiltro til egen mestring på norsk, eller "Collective teacher efficacy" på engelsk. Det får hele 1,57 i effektstørrelse på Hatties liste.

  • Skage forteller også at Engebråten-modellen innebærer at lærerne har høye forventninger i praksis til hva elevene kan få til. Dette kalles "Teacher estimates of student achievement" og har hele 1,29 i effektstørrelse.

  • Dersom elever ikke kommer seg opp på det forventede faglige nivået, har de oppfølgingsplaner. Dette kalles "response to intervention" og gir hele 1,29 i effektstørrelse.

  • Skage forklarer også at han bruker mye modellering som metode for å lære bort. Det gir 1,29 i effekt og blir kalt "Cognitive task analysis".

  • Skage er også god på å se hvor elevene er og gi dem passende utfordringer. Dette kalles rett og slett "Feedback" og gir 0,7 i effektstørrelse.

Vi går gjennom enda grundigere i episoden, hør gjerne den dersom du har lyst til å bli inspirert til å bli en høytpresterende lærer. Skage Hansen forklarer at modellen fungerte så bra at den første klassen som gjennomførte modellen i tre år fikk beste resultatet i Norge i matematikk. Han vant senere Holmboeprisen også, for sitt arbeid med matematikk, hvor han både løftet elevene som strevde, og utfordret de mattesmarte elevene.


Ett hovedpoeng for meg at dersom man kan kjenner god til kvantitativ forskning, så kan man skape sine egne modeller som passer perfekt til kontekst og elevgruppe. Det skriver jeg mer om senere. I mellomtiden kan du høre mer i dagens episode:



612 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle