Samskaping II: Å skape noe meningsfullt sammen

Norske lærere er gode på relasjoner og har lang tradisjon for å ta vare på fellesskapet. I Norge har vi også lang tradisjon for medvirkning i arbeidslivet. Likevel scorer vi relativt lavt på elevmedvirkning i skolen, ifølge tall fra høsten 2022. En relevant satsing for mange skoler kan derfor være en form for elevmedvirkning kalt samskaping. Å la elevene være medskapere av sin egen læring, kan øke motivasjonen, men også skape sterkere relasjoner, og flere positive, fellesskapende opplevelser.

I boken "Elevmedvirkning og samskapt læring" av Mari-Ana Jones og Erlend Dehlin beskrives samskaping som en prosess der lærer og elev skaper noe sammen som ikke fantes fra før av. Dette oppleves som meningsfullt! Elevene får dermed et eierskap til sin egen læring, og lærerne får en bedre forståelse av elevenes behov og interesser. I følge forfatterne er viktig at det eksisterer en opplevelse av at man har makt til å skape noe med andre, at man er likeverdige, selv om man har ulike roller som elev og lærer.

Konsekvensene av å ikke involvere elevene kan være mange. I boka "Fem veier til elevengasjement" av Hargreaves og Shirley (2022), hevder de konsekvenser kan være maktesløshet, frakobling, misnøye og fremmedgjøring fra undervisningen.

Hvordan kan man skape gode opplegg sammen? På Akademiet Fredrikstad har vi en fire ukers-struktur, der uke en går med til instruksjon, uke to og tre til anvendelse av kunnskapen og utvikling av ferdigheter via samarbeidslæring, før uke fire kommer som en finale. Uke fire er en utforskende uke der elevene alltid har vært involvert i utviklingen av opplegget. De blir presentert skisser av opplegg og får komme med innspill i uke en, to og tre slik man kan se på figuren under.

Eksempler på uker vi har kjørt, er en uke som heter "Hva vil du bli" i VG2, og en parallell uke i VG3 som heter "Studieforberedt". Elevene ble involvert i planleggingen av oppleggene. I VG2 resulterte det i at de blant annet ønsket å dra på jobbskygging. På en dag var elevene utplassert i avisredaksjon, på VYs kompetansesenter, på NRK, ei fulgte en eiendomsmegler, og mye mer. Dette hadde aldri skjedd uten elevenes involvering, og resulterte i meningsfulle og relevante opplevelser. Det har vært en reise for oss å finne ut hvordan vi kan skape gode, meningsfulle utforskende uker som er relevante både her og nå, men helst også for fremtiden.

Hvordan vi utvikler utforskende uker i praksis

Dansken Bo Vestergaard har utviklet et strategisk prosessdesign som er ment som er verktøy man kan bruke innenfor endringsledelse. Tidligere varte et endringsprosjekt gjerne i et halvt år, mens de senere årene er trenden at et stort prosjekt blir delt opp i mindre delprosesser. Ved å bruke Vestergaards strategiske prosessdesign kan man kjøre rettferdige og ryddige prosesser, hvor man skjærer igjennom ved uenighet, samtidig som man beholder tillit. Vestergaard viser til forskning som sier at de fleste endringer mislykkes. Men der medarbeiderne i frontlinjen har eierskap til formålet med endringen, økte sannsynligheten for å lykkes drastisk. Vi bruker dette designet i utvikling av utforskende uker.

Det første vi gjør, er å møte forberedt når vi skal la elevene få medvirke. Vi kommer alltid med et utkast, og sier gjerne at uka 60 % klar, men at mye kan gjøres om på, endres eller tilpasses. Vi setter rammene for hva de kan være med på å påvirke, og definerer tydelig hva som ligger utenfor deres påvirkning.

Deretter setter læreren som leder opplegget konteksten. Det innebærer at man forklarer hva elevene skal lære, og hva som er formålet. Deretter spør man elevene om å komme med forslag til løsninger. Her er det viktig at man er tydelig i "bestillingen" i hva man ønsker. I tillegg må man ta et forbehold om at lærerne skal velge ut de løsningene de mener passer best for å nå formålet. Man kan få frem ulike løsninger ved å kjøre forms-skjemaer, en enkel IGP (individuell, gruppe, plenum), chatten i Teams, eller en klassediskusjon. Det er lurt å sørge for at flere enn "de tre faste" får uttale seg.

Etter man har fått løsninger servert, bearbeider lærerne disse opp mot oppgaveteksten og gjør ulike valg. Deretter presenteres et utkast til elevene. Da er vi på steg tre under - "Forklar løsninger", og her er det viktig å være gjennomsiktig i hvorfor man har valgt noen løsninger, og valgt bort andre. Deretter får elevene komme med en siste inspillsrunde (steg 4) før man spikrer uka. Deretter er det bare å gjennomføre, og gjerne evaluere i etterkant.

Vi erfarer at når man kjører en slik struktur, så opplever alle at det går relativt raskt fremover, og at det skjer en utvikling. Det kan være en motivasjonsfaktor i seg selv, man ser at noe blir skapt. I tillegg har man stor mulighet til å få utnyttet den kollektive intelligensen i gruppa.

Vi har gjort dette med mange ulike prosjektuker. Da vi skulle ha en paneldebatt i forbindelse med en politisk valg-uke, ville elevene gjerne bestemme temaene i god tid før, slik at de kunne lese seg opp på temaene. Da vi hadde en uke om kulturmøter, ville elevene gjerne ha en dag hvor de hadde på klær som ga uttrykk for sin kulturelle bakgrunn, i tillegg til å ha med matretter til en slags internasjonal tapas.

Det er mange muligheter for å lære av hverandre og skape gode opplegg sammen. Jeg tror ikke man kan gjøre det hele tiden, og det kan være tidkrevende uten at man nødvendigvis får så mye faglig læringseffekt. Jeg tror allikevel at det er nyttig for elevene å lære slike "soft skills", og at de kan være svært relevante for fremtidig arbeid.

Hør mer i dagens episode:

Kilder:

• Dehlin, E. & Jones, M.-A. (2022). Elevmedvirkning og samskapt læring. Oslo: Fagbokforlaget.

• Vestergaard, B. (2020). Involverende endringsledelse. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

• Shirley, D. & Hargreaves, A. (2022). Fem veier til elevengasjement. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.