I Kina har elevene 60 undervisningtimer per uke, i Finnland har elevene 27 timer per uke. Allikevel gjør Finnland det bedre enn Kina på enkelte tester. Kvaliteten på hva man gjør i tiden elevene er på skolen har noe å si, det er viktig å ha god undervisningskvalitet.
Hvordan kan man undersøke hvor god undervisningskvaliteten? Steven Higgins lister opp tre måter som er sikre, og tre som er mindre sikre i artikkelen "What makes great teaching" (2014):
Klasseromsobservasjoner (sikre)
Tilbakemeldinger (sikre)
Verdiskapende modeller (sikre)
Rektors vurdering (usikre)
Lærerens selvrapportering (usikre)
Produkter elevene har laget (usikre)
En tidsøkonomisk måte å undersøke undervisningskvalitet på, er verdiskapende modeller. Karakterer settes (på de fleste skoler) ganske ofte, og man kan få oversikt over hva ekstra en lærer bidrar med til læringsutbytte. Dette forutsetter naturligvis at lærerne setter rettferdige karakterer, og ikke er for snille. Forutsatt det, kan man finne ut når en lærer gjør gode ting, og gjøre mer av de gode tingene.
Jeg har laget en enkel mal man kan bruke som klasse/trinn. Du kan laste den ned her.
Jeg mener man bør bruke verdiskapende modeller i tillegg til tilbakemeldinger og/eller observasjoner for å undersøke undervisningskvalitet. Alternativet er å la alt være opp til rektor, eller høre på lærernes selvrapportering, og det er beviselig svakere kilder.
Litt kvantitativ forskning man kan kombinere med en verdiskapende modell:
Selvrapporterte karakterer (1,33 i effektstørrelse)
Sette inn tiltak/oppfølgingsplan/ Response to intervention (1,29 i effektstørrelse)
Evaluering og refleksjon (0,75 i effektstørrelse)
Flere forsøk / Second/third chance programs (0,53 i effektstørrelse)
Hør gjerne podcasten om samme tema her: