I dagens episode går vi gjennom ulike oppskrifter for hvordan man kan gjennomføre en økt, for å få frem hvordan man kan tenke som pedagog. Lektor Lomsdalen tar en tur innom også. Grunnen til at vi har kalt episoden for oppskriften, er fordi pedagogikk jo er en helt eksakt vitenskap hvor det finnes soleklare fasitsvar. Neida. Joda. Neidaaaaa.
Hva fungerer egentlig bra i klasserommet? I følge Hattie-Hattie-Hattie-Ho fungerer 98 % positivt på læring. Det som fungerer negativt på læring, er åpenbare faktorer som mobbing, skolebytte, vold i hjemmet og lignende. Så nesten alt fungerer. Se gjerne denne lista om du ikke alt har gjort det. Om du er opptatt av forskningskvaliteten, se gjerne denne siden.
Har du en stor elevgruppe og vil bruke en metode som gjør jobben din enkel og elevene et godt læringsutbytte? Bruk Jigsaw som blir forklart i videoen over, og les gjerne også denne artikkelen. Ta en sjans selv om du aldri har testa den før, hvor galt kan det egentlig gå? Om det ikke er et trygt nok klima til å teste ut nye metoder på skolen din, hvorfor ikke prøve å utfordre klimaet? Metoden gir jo hele 1,2 i effektstørrelse, det er helt ufattelig høyt. Tenk om du ender opp med å bli det pedagogiske orakelet i lærerkollegiet, og deretter får de andre lærerne til å se ut som genier fordi de også lærer seg den. Dersom du mangler argumenter mot sjefen din eller kollegaer, bare si at Guri Melby sier du har metodefrihet. Trenger du noen flere argumenter for å overbevise, bare si ifra.
Skal du ha innføring i et tema? Bruk Direkte instruksjon. Skal du forklare en kompleks kognitiv prosess? Da kan du modellére. Har eleven misforstått din instruksjon? Rett opp misforståelser mens du går rundt i klassen og veileder (cognitive change programs). Ønsker du å skape engasjement i klassen, samtidig som du bedrer klassemiljøet? Hva med å bruke samarbeidslæringsteknikker? Ønsker du at elevene skal utforske, og gå i dybden på et tema etter at du har hatt instruksjon? Hva med PBL, Pedagogisk Entreprenørskap, Storyline, 5E-modellen eller Nysgjerrigpermetoden?
Drøy påstand
Min påstand er at jeg kan ta stort sett hvilken som helst vikartime, og skape et god læringsutbytte, uavhengig av klassetrinn, fag og opplegg. Det er fordi jeg har mange metoder og verktøy i verktøykassa mi. Jeg tenker nå å dele en kort, universell oppskrift, som vil fungere i svært mange timer.
Først forklarer jeg hva som er målet for timen. La oss si jeg må steppe inn i Naturfag, og skal ha om hvordan fordøyelsessystemet er satt sammen og fungerer.
Deretter ønsker jeg å finne ut hva elevene kan om temaet fra før. Da vil jeg få elevene til å hente frem kunnskapen de har om fordøyelsessystemet. Dette kan du for eksempel gjøre ved å kjøre en såkalt IGP (Individuelt, Gruppe, Plenum). Eller du kan enklere bare be elevene om å snakke sammen to og to. Ønsker du en stille klasse, kan du bruke en metode kalt "Silent Discussion" (takk til Marianne Eik for å tipse meg om metoden, den har vi også lagd en podcastepisode om). Det er fint å ikke spørre den første som rekker opp hånda, men bruke god tid, så alle får hektet seg på. Dette kalles "Strategy to integrate with former knowlegde" og har 0,93 i effekt, i følge Hatties 2018-liste.
Lær bort lærestoffet. Dette kan du gjøre på en rekke måter, og du trenger faktisk ikke å gjøre det selv. Vis en youtubevideo, la dem lese i boka og ha en diskusjon etterpå, modellér, eller finn på noe enda mer spennende. Jeg ville i dette tilfellet gått for en youtube-video.
Nå kommer vi til fasen hvor de faktisk må forstå og bearbeide lærestoffet, ofte kalt konsolideringsfasen. Her kan man la dem lage tankekart, tidslinjer, lister, utifra eller noe annet, ut ifra hva slags lærestoff det er. Jeg ville nok valgt å ta med et ferdig printet ark med en figur av fordøyelsessystemet, der de kan skrive på de ulike delene i fordøyelsessystemet.
Dersom man er skikkelig kreativ, kan man lage en kort case der noen sliter med fordøyelsessystemet, og elevene kan komme med teorier til hvor i fordøyelsessystemet det kan være problemer.
Nå går det mot slutten av økta. Nå vil jeg ta en oppsummering av lærestoffet. Det kan man gjøre ved å spørre "Hva lærte du i dag? Snakk med den ved siden av deg i to minutter". Deretter tar man en oppsummering i plenum. Man kan også kjøre en Kahoot, eller ha en fysisk versjon kalt "Fluesmekker".
Til slutt ville jeg tatt en refleksjon av typen: Hva gjorde at du lærte noe i dag? Kort fortalt få dem til å undersøke om de brukte noen strategier eller at innsatsen de puttet inn ga resultater.
Og har du lest helt hit, så skal du få med deg en bonus. I dag slipper vi en ny type serie i podcasten. Den heter "Historier fra Skole-Norge". Marianne Eik fra Tangen VGS er første person ut.
Vil du fortelle en suksesshistorie, dele forskning eller gjøre Skole-Norge bedre på en annen måte via podcasten? Ta kontakt.