Howard S. Barrows (1928-2011) jobbet på University of California på 1960-tallet og underviste legestudenter. Studentene var høyt kvalifiserte, fikk topp-karakterer, hadde lest hele pensumet og de gjenga kunnskap på en forbilledlig måte i eksamenssituasjonen. Allikevel, da de kom ut i praksis som leger kunne de ikke anvende kunnskapen - de klarte ikke å hjelpe pasientene sine. Derfor innførte han problembasert læring for legestudenter i tredje studieår. Det gjorde han allerede på 1960-tallet, og han foredlet praksisen på 70- og 80-tallet. (R. Pettersen, 2017)
For å lære studentene å anvende kunnskapen i praksis, leide Barrows inn arbeidsløse skuespillere fra Hollywood. Han gav skuespillerne anamnesene til pasientene, og ba dem om å lære seg å spille ut de ulike sykdommene. Deretter fikk studentene bryne seg på dette. Det fungerte veldig godt, metoden spredde seg raskt. Snart testet Hardvard University ut modellen, og fant ut at den fungerte bedre enn tradisjonell undervisning. Etter det ble modellen svært populær. Modellen heter PBL - Problembasert læring og har syv steg. Mer om modellen lenger ned.
Fordeler med å bruke utforskende metoder
Hvorfor skal elevene lære et visst pensum på skolen? Er det fordi de trenger det til senere i livet? Eller er det fordi de elevene trenger det til eksamen? Ønsker elevene å lære pensumet? Eller vil elevene please lærerne? Intensjonen bak hvorfor man for eksempel leser en tekst er viktig. Er det fordi jeg virkelig vil bygge en veranda som er i 90 graders vinkel jeg repeterer Pytagoras, eller er det fordi jeg vil gjøre det bra på prøva om en uke?
Utforskende modeller er som regel laget på bakgrunn av hvordan praktikere tenker når de skal løse et problem i virkeligheten. Alle som brenner for jobben sin, vil før eller senere støte på et problem som må løses. Det kan være et enkelt problem, som at en baker må endre oppskriften sin for å tilfredstille en kunde. Det kan også være et komplisert problem, som en lege som skal utføre en operasjon, men er avhengig av anestesilegens mening om pasientens blodtrykkstilstand, for å få nok "data" så han vet hvordan operasjonen bør løses best mulig. Hele tiden er det et problem som skal løses, og modellene strukturerer hvordan man kan gå frem for å løse et slikt problem.
Utforskende metoder består enkelt forklart av tre faser:
Man har et drivende spørsmål man ønsker å finne ut av
Man innhenter data
Man systematiserer datene for å komme til en konklusjon
Hvilke modeller finnes?
Det finnes ulike modeller. Jeg skal nå gå gjennom to av dem, resten er linket til.
Problembasert læring
Problembasert læring
Modellen er basert på modellen i Roar C. Pettersen sin bok "Problembasert læring for studenter og lærere" (2017). Modellen består av syv trinn. Hør gjerne to eksempler i episoden over.
Den er å finne på side 13 i Roar Pettersens bok "Problembasert læring for lærere og studenter" (2017).
Pedagogisk entreprenørskap
Den entreprenørielle modellen som Inger Karin Røe Ødegård og Tori Virik Nøvik bestriver i boka "Pedagogisk Entreprenørsskap" er en annen modell. Den er ganske selvforklarende. Hør gjerne podcasten over, der blir modellen gått gjennom i detalj. Du kan også få noen konkrete eksempler på hvordan man kan bruke modellen i praksis under "tilleggsmateriell" her.
Kritikk
Kritikken av utforskende metode / inquiry-based learning er at det kan bli satt i gang for tidlig. John Hattie argumenterer for at elevene kan bli utsatt for slik undervisning før de kan grunnleggende kunnskap de trenger for å kunne utforske i dybden. Litt som å leie en tilfeldig person fra gata til å snekre en trapp hjemme hos deg. Det vil naturligvis ikke fungere. De må ha en viss kompetanse for å kunne løse problemene de blir kastet ut i. Derfor får utforskende metoder lav oppnåelse på 2018-lista hans med kun 0,37 i effektstørrelse.