Hva er kvalitet i skolen?
Kvalitet. Når en snekker setter opp en vegg som står helt loddrett, utført med presisjon og øye for detaljer – det er kvalitet. Når en lege redder et liv etter en vellykket operasjon – det er også kvalitet. Men hvordan måler vi kvalitet i skolen, et sted som skal gjøre så mye mer enn bare å levere et konkret produkt? Skolen skal utdanne, danne og forberede unge på å navigere i et samfunn i konstant endring.
Store norske leksikon definerer kvalitet som «evnen til å tilfredsstille brukerens krav og forventninger.» Når det gjelder skolen, er kravene mange og komplekse. Skolen skal ikke bare gi elevene faglige ferdigheter; den skal også lære dem å bygge relasjoner, utvikle kritisk tenkning og finne sin plass i verden. Den skal forberede dem på livslang læring, hjelpe dem å mestre livet og gjøre dem bevisste på hvordan de kan leve bærekraftig for å sikre fremtiden for planeten vår.
Men hvordan måler vi dette? Hva bør vi måle? Hvordan måler vi det vi bør måle? Og hvis vi ikke kan måle alt nøyaktig, hvordan kan vi likevel skape et system som gir oss mening, retning og et rammeverk for å forstå hva som faktisk fungerer i skolen?
Typisk norsk å være god – eller?
Under nyttårstalen i 1992 erklærte Gro Harlem Brundtland at det er typisk norsk å være god- Vi levde lenge i denne villfarelselsen, og trodde at dette også gjaldt skolen. Men i 2001 kom PISA-sjokket. Den internasjonale undersøkelsen, som sammenligner 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag på tvers av land, avslørte at norske elever presterte langt svakere enn mange av sine jevnaldrende fra for eksempel Finland. Dette skapte heftig debatt og utfordret den etablerte troen på at norsk skole var i verdensklasse.
Dette førte til en rekke tiltak for å styrke kvaliteten i skolen. Kunnskapsløftet i 2006 introduserte kompetansebaserte læreplaner og nasjonale prøver for å forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter. Allerede i 2004 hadde Norge etablert det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS), som skulle gi et helhetlig bilde av hvordan skolene presterer og legge grunnlag for videre utvikling. Systemet hentet data fra flere kilder:
Nasjonale prøver: Måler ferdigheter i lesing, regning og engelsk.
Elevundersøkelsen: Kartlegger trivsel, mobbing og læringsmiljø.
Eksamen og karakterstatistikk: Viser elevenes faglige prestasjoner.
Skoleporten: Sammenligner data på skole- og kommunenivå.
Dette systemet har økt transparensen rundt skolens resultater, men har også store begrensninger. Det fokuserer mest på målbare resultater og gir liten innsikt i prosessene som skaper disse resultatene. Hvordan underviser lærerne? Hvordan bygger ledelsen en kultur for læring? Hva opplever elevene som viktig i sin hverdag?
Dette ble satt under lupen av kvalitetsutvalget. I 2023 leverte Prøitz-utvalget en omfattende rapport om forbedring av NKVS (NOU 2023:27). Utvalget foreslo å erstatte dagens nasjonale prøver med læringsstøttende prøver som gir lærerne bedre verktøy for å forbedre undervisningen. De ønsket også et større fokus på trivsel, prosesskvalitet og hvordan skoler jobber med langsiktig utvikling. Denne tilnærmingen peker på noe vesentlig: Kvalitet handler ikke bare om resultatene vi oppnår, men også om hvordan vi kommer dit.
Syv-faktor-modellen: Et rammeverk for kvalitet
For å måle kvalitet i skolen på en meningsfull måte trenger vi et helhetlig rammeverk. Jeg har utviklet syv-faktor-modellen, som er en syntese av Donabedian-modellen og CIPP-modellen, men er spesialtilpasset skolens virkelighet.
Kontekst: Hvordan påvirker samfunn, kultur og politiske prioriteringer skolens arbeid? Elevsammensetning, økonomiske rammer og lokale utfordringer spiller inn.
Input: Hva bringer elever, lærere og ansatte med seg? Dette handler om ferdigheter, erfaringer og holdninger som danner grunnlaget for læring.
Ressurser: Hva har skolen tilgjengelig av teknologi, materiell og økonomi? Hva tilbyr skolen? Og hvordan brukes ressursene?
Lederskap: Hvordan styrer og inspirerer ledelsen skolen? Godt lederskap handler om å sette en klar retning, bygge tillit og motivere hele organisasjonen.
Strukturer: Hvilke systemer og rutiner sikrer stabilitet og effektivitet? Dette inkluderer alt fra timeplaner til strategier for kompetanseutvikling.
Prosesser: Hvordan gjennomføres undervisning, relasjonsbygging og samarbeid i hverdagen? Prosessene er skolens pulsslag – det som holder alt i gang.
Resultater: Hva oppnår vi – både faglig og sosialt? Her måles både kortsiktige resultater, som karakterer, og langsiktige, som elevenes trivsel og mestring.
Denne modellen gir et helhetlig perspektiv på kvalitet. Den lar oss se ikke bare resultatene, men også hva som ligger bak dem – og hvordan vi kan forbedre hele prosessen.
Å måle kvalitet
Hvordan kan vi måle kvalitet i skolen på en meningsfull måte? Svaret ligger i å forstå at kvalitet handler om mer enn tall. Det handler om hvordan skolen møter elevene, lærerne og samfunnet rundt seg. Det handler om å skape et system som ikke bare måler resultater, men som også styrker det som skjer underveis.
Syv-faktor-modellen gi oss et rammeverk for å forstå, analysere og forbedre kvaliteten i skolen. Gjennom denne sesongen skal vi besøke ulike skoler, og bruke modellen som et rammeverk for å forstå hva som gir høy kvalitet.
Kilder
Sjøberg, S. (2024). Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolen. Store norske leksikon.
Prøitz-utvalget (2023). Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel. NOU 2023:27.
Utdanningsdirektoratet (2024). Feil i resultater fra nasjonale prøver 2014–2021.
Donabedian, A. (1988). The Quality of Care: How Can It Be Assessed? JAMA.
Bloemke, S., & Olsen, R. V. (2018). På vei mot et sammenhengende nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Acta Didactica Norge.
Comments