Av Øyvind Børven
Jeg driver podkasten «Et bedre skole-Norge». En av episodene med høyest lyttertall i podkasten noensinne, er episoden kalt «egenstyrt utviklingssamtale». Da jeg lagde episoden, hadde jeg ikke vært borti konseptet før. Jeg delte den, og ble overrasket over hvilket engasjement som bredte seg i Facebook-grupper for lærere. Mange delte spontant sine erfaringer, og responsen var i det store og hele positiv.
Bakgrunn
I etterkant ønsket vi å teste praksisen på egen skole, og ble overrasket over hvor lite litteratur og forskning det fantes på temaet. Til tross for at flere lærere sa at de hadde gjennomført slike samtaler i over ti år, fant jeg ikke en eneste artikkel om fenomenet på norsk. På Utdanningforskning.no, fant jeg kun to artikler om utviklingssamtaler. Det syntes jeg var overraskende, da det er rundt 670.000 elever i Norge. Utviklingssamtaler er lovpålagt, og skal gjennomføres to ganger i året. Dersom man forutsetter at de fleste blir gjennomført, tilsvarer det at over 1,5 millioner samtaler blir gjennomført hvert år. Eller at rundt 225 personer jobber med dette på fulltid, året rundt.
Det er ikke nødvendigvis så mange møtepunkter man har mellom skole og hjem, derfor bør de man har holde så høy kvalitet som mulig. Jeg så behovet for å lage en guide for lærere på egen skole, samt et behov for å spre forskning om fenomenet, derfor satte jeg av tid til å skrive en bok.
For å kunne gjøre dette med troverdighet, har jeg saumfart internasjonale forskningsartikler av høy kvalitet, lest bøker, artikler og masteroppgaver, og jeg har hentet tips fra praktikere fra ulike blogger og nettfora. Selv om jeg er rektor, underviser jeg fortsatt, og jeg praktiserte også som kontaktlærer fra høsten 2021 til våren 2023. Jeg er dermed en praktiker som har gjennomført formen selv og har også samlet data fra vår egen skole, Akademiet Fredrikstad.
I research-arbeidet med boken ble det tidlig tydelig at det mangler god forskning på elevstyrte utviklingssamtaler i norsk kontekst. Derfor samlet jeg inn materiale fra totalt 100 responenter, inkludert elever, kontaktlærere og foreldre.
Resultatet er en bok som tar for seg hva elevstyrte samtaler er, hvorfor det er klokt å gjennomføre dem, hvordan man både forbereder og gjennomfører samtalene, formater man kan velge, og hvordan man kan jobbe sammen om dette som et profesjonelt fellesskap.
Hvilke fordeler har elevstyrte utviklingssamtaler?
I følge internasjonal forskning med høy kvalitet, er det særlig fire fordeler med å gjennomføre elevstyrte utviklingssamtaler:
Økt ansvarlighet hos elevene
Bedre læringsresultater
Styrket foreldreengasjement
Utvikling av 21st century skills
Elevstyrte utviklingssamtaler oppsto på slutten av 80-tallet, men likevel er ikke praksisen utbredt. Fortsatt blir tradisjonelle konferansetimer gjennomført mange steder. Det på tross av at eleven trenger å komme i en rolle der det er høye forventninger knyttet til vedkommende. Hør mer i en tidligere episode med Elaine Munthe her.
Avslutning
Den nederlandske professoren Gert Biesta (2020) argumenterer for at skolen har tre oppdrag: Å kvalifisere, sosialisere og subjektifisere elevene. De to første oppdragene kjenner vi godt til fra før. Det tredje, som handler om å gjøre elevnene til aktører og selvstendige individer, har vi kanskje mer å gå på. Dette kan være en god vei inn.
Du kan bestille boka her.
Her finner du maler du kan bruke til gjennomføringen: Maler.
Hør mer i dagens episode:
Kilder:
Bailey, J., & Guskey, T. R. (2001). Implementing student-led conferences. Thousand Oaks, CA: Corwin Press.
DePlanty, J., Coulter-Kern, R., & Duchane, K. A. (2007). Perceptions of parent involvement in academic achievement. The Journal of Educational Research, 100(6), 361-368.
Goodman, A. (2008). Student-led conferences at the middle level: Exploring a model for change. Middle School Journal, 39(5), 47-53.
Gresham, F. M., & Elliott, S. N. (2002). Social skills for children and adolescents with learning disabilities. Learning Disability Quarterly, 25(4), 239-252.
Tuinstra, C., & Hiatt-Michael, D. (2004). Student-led parent conferences in middle schools. School Community Journal, 14(1), 59-80.
Mørkved, M. (2013). Elevmedvirkning i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Ogden, T. (2023). Sosial kompetanse og læring. Bergen: Fagbokforlaget.
Pomerantz, E. M., Moorman, E. A., & Litwack, S. D. (2007). The how, whom, and why of parents' involvement in children's academic lives: More is not always better. Review of Educational Research, 77(3), 373-410.
Preston, A. (2022). The complete guide to student led conferences. Educational Press.Pursuit of Happiness. (2023). Martin Seligman & Positive Psychology: Theory and Practice. Hentet fra https://www.pursuit-of-happiness.org/history-of-happiness/martin-seligman-positive-psychology/
Şişman, M., & Bahadır, Z. (2021). Student-led conferences: Promoting student responsibility and reflection. Educational Research Review, 33, 100374.
Smette, I., & Hegna, K. (2021). Selvbestemmelse og selvregulering: Nye elevidealer for ungdomsskolen. Fagfellevurdert. Hentet fra http://urn.nb.no/URN:NBN:no-93392
Xu, J. (2002). Do early adolescents want family involvement in their education? Hearing voices from those who matter most. School Community Journal, 12(1), 53–72. https://www.adi.org/journal/ss02/Xu%2002.pdf
Zimmerman, B. J. (2002). Becoming a self-regulated learner: An overview. Theory Into Practice, 41(2), 64-70. https://doi.org/10.1207/s15430421tip4102_2
Comments