(Øyvind søker svar, og møter Sokrates møtes i Agoraen, men det fører til at Øyvind får flere spørsmål)
Hva har vært regnet som kvalitet i utdanning gjennom tidene?
Utdanning har alltid vært et speilbilde av samfunnenes verdier, og kvaliteten på utdanningen har utviklet seg i takt med samfunnets behov. Fra de tidligste utdanningssystemene i Mesopotamia til dagens moderne skolesystem, har hva som har blitt regnet som "kvalitet" i utdanning endret seg dramatisk. Dette innlegget tar oss gjennom tidene for å utforske hvordan forståelsen av kvalitet i utdanning har utviklet seg – fra Mesopotamias edubakku til dagens OECD-standarder.
Mesopotamias edubakku
I Mesopotamia, for rundt 5000 år siden, oppstod de første formelle utdanningssystemene, hvor utdanning ble organisert i såkalte edubakku, ofte oversatt som "tavlehus". Dette var institusjoner hvor unge menn, særlig de fra de høyere samfunnslagene, ble opplært i skriving, matematikk og ferdigheter knyttet til administrasjon. Formålet med utdanningen var å utvikle kvalifiserte skrivere som kunne administrere de komplekse systemene knyttet til handel, skattlegging og styring. Kvalitet i utdanning i denne sammenhengen ble sett på som evnen til å opprettholde samfunnets orden gjennom administrativ dyktighet og skriftspråk. Utdanning var dermed et middel for å sikre at de som skulle håndtere rikets anliggender var godt rustet til oppgaven.
Platons Akademi: Utdanning for eliten
I antikkens Hellas, rundt 380 f.Kr., åpnet filosofen Platon sin Akademi – et av de første stedene der utdanning ble systematisert som en filosofi. Platons Akademi ble et sentrum for høyere læring, der filosofiske diskusjoner og dyptgående studier om rettferdighet, moral og samfunnsstruktur ble dyrket. Akademiet var forbeholdt den greske eliten – de som hadde tid og ressurser til å vie seg til teoretisk læring. Platon hadde en visjon om at utdanning skulle forberede individer på å forstå sannheten og styre samfunnet med visdom. I denne konteksten ble kvalitet i utdanningen forstått som evnen til å forstå universelle sannheter og filosofiske prinsipper, som kunne brukes til å styre og organisere samfunnet på en rettferdig måte. Skolegangen var altså et middel for å forme de som skulle ha makten – de beste, de som var best egnet til å forstå og kontrollere samfunnet.
Vikingene: Utdanning gjennom praksis og erfaring
Når vi ser på vikingene (ca. 800–1000 e.Kr.), har vi et ganske annet syn på utdanning. I vikingtiden var det ingen formelle skoler slik vi kjenner dem i dag. Læring var i stor grad uformell og knyttet til praktiske ferdigheter som var nødvendige for overlevelse og handel. Sønner og døtre lærte i hovedsak gjennom erfaring, enten ved å delta i sjøfart, handel eller ved å trene som håndverkere eller krigere. Når det gjelder skriving, var runene det viktigste skriftsystemet, men det var en ferdighet som var begrenset til en liten del av befolkningen. Utdanning i vikingtiden var derfor nært knyttet til arbeidslivet og overlevelse. Kvaliteten på utdanningen ble vurdert etter evnen til å tilegne seg praktiske ferdigheter som kunne brukes til å bygge og opprettholde det vikingene verdsatte: makt, handel og overlevelse i et tøft miljø.
De første universitetene: Bologna, Paris og Oxford
I middelalderen ble utdanning formalisert på nytt, denne gangen under påvirkning av kirkens makt. De første universitetene ble opprettet på 1000-tallet, med Universitetet i Bologna som det eldste, grunnlagt i 1088. Deretter fulgte Universitetene i Paris (1150) og Oxford (1167). Disse tidlige universitetene hadde et fokus på teologi, filosofi og lov, og deres primære mål var å utdanne personer som kunne betjene kirkens og statens behov.
Det var her bachelor-, master- og doktorgrad først ble innført. Det var inspirert av oldtidens håndverkstradisjon, med elvivalentene lærling, svenn og mester. Denne inndelingen har holdt seg over tid!
Kvalitet i utdanningen på denne tiden ble først og fremst forstått som evnen til å lære de religiøse og juridiske tekstene, og evnen til å bidra til kirkens makt og stabilitet.
På 1700-tallet, da skoleplikten begynte å bli innført i flere europeiske land, var utdanningen fortsatt sterkt preget av kirkens innflytelse. Skolene var i stor grad dominert av religiøs undervisning, hvor kunnskap om Guds ord ble sett på som den viktigste faktoren for å oppnå frelse. Det var avgjørende for troende å kunne lese Bibelen og forstå de religiøse læresetningene, og utdanningen var derfor utformet for å gjøre folk i stand til å oppnå frelse gjennom forståelse av Guds vilje. Kvaliteten på utdanningen ble vurdert etter hvor godt man kunne tolke Bibelen og leve et rett liv ifølge kirkens lære. Utdanningen var et spørsmål om faglig dyktighet, men også om å forme individets åndelige liv.
Moderniteten: Fra skoleplikt til dagens utdanningssystemer
Med opplysningstiden og industrialiseringen kom en ny forståelse av utdanning, som ble sett på som et middel for å opplyse folket og bidra til sosial mobilitet. I 1739 ble den første skoleplikten innført i noen europeiske land, som et første skritt mot et utdanningssystem for alle, ikke bare for eliten. På 1800-tallet begynte utdanning å bli mer tilgjengelig for befolkningen som helhet, og kvaliteten på utdanningen ble etter hvert målt etter hvor godt systemet kunne tilby grunnleggende ferdigheter som kunne brukes i arbeidslivet.
I løpet av 1900-tallet ble utdanning veien til et bedre liv. Der min bestemor ikke hadde mulighet til mer enn tilsvarende ungdomsskolen i dag, fikk foreldregenerasjonen min mange flere muligheter. Rent praktisk ble det slik at bestemoren min jobbet i butikk, mens hennes datter ble rektor. Utdanning kan være et kraftig verktøy for å oppnå sosial utjevning. Likevel bør man nok ikke se seg blind på dette, da det kan føre til at man senker kravene for vitnemål og fagbrev, slik at det til slutt knapt er verdt papiret det er skrevet på.
OECDs mål for kvalitet i utdanning
I dag er vi i en tid der utdanning ikke bare vurderes etter faglige ferdigheter, men også etter hvordan den forbereder elevene på å møte globale utfordringer. Det er her organisasjoner som OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) kommer inn i bildet. OECD ser på utdanning som et verktøy for å utvikle ferdigheter som er nødvendige i et moderne, globalt samfunn, der samarbeid, kritisk tenkning og teknologisk kompetanse er avgjørende. OECDs mål er å sikre at utdanningssystemene på tvers av land gir grunnleggende fagkunnskaper, og også forbereder elevene på å møte et arbeidsmarked som stadig er i endring, samtidig som de utvikler sine evner som ansvarlige borgere i et globalt fellesskap som får økonomien til å gå rundt.
Kvalitet i utdanning gjennom tidene
Kvalitet i utdanning har endret seg mye gjennom tidene. Fra Mesopotamias edubakku, som fokuserte på administrativ dyktighet, til Platons Akademi, som utdannet eliten til å styre samfunnet, til vikingtiden, hvor praktiske ferdigheter var viktigst, og videre til dagens moderne utdanningssystemer, som er mer demokratisk og helhetlig. Utdanning har alltid vært nært knyttet til samfunnets behov og verdier. I dag forholder vi oss til internasjonale standarder som OECD, som har som mål å utvikle elever som er rustet til å møte de utfordringene et globalt samfunn krever. Utdanning har alltid handlet om å forberede individene på sin rolle i samfunnet – og i dag ser vi på det som et verktøy for både personlig utvikling og samfunnsforbedring.
Min påstand er vi må definere enda mer eksakt hva kvalitet i utdanning er for oss i vår tid. Hvis ikke, står vi i fare for å snu oss etter trender som en værhane.
Oppsummert:
Mesopotamia: Kvalitet = skriving og administrasjon for samfunnets orden.
Platon (Hellas): Kvalitet = filosofisk innsikt og evne til å styre samfunnet rettferdig.
Romerriket - for å styre samfunnet
Vikingtiden: Kvalitet = praktiske ferdigheter for overlevelse og handel.
Middelalderen: Kvalitet = kunnskap om Guds ord for å oppnå frelse.
Universiteter (Bologna, Paris, Oxford): Kvalitet = utdanning for kirken og statens behov.
Moderniteten: Kvalitet = sosial mobilitet og ferdigheter for arbeidslivet.
Dagens standard (OECD): Kvalitet = samarbeid, kritisk tenkning og teknologisk kompetanse for et globalt samfunn, for å få økonomien til å gå rundt
Comments