top of page

Er læring egentlig et mål på effektivitet i skolen?

Oppdatert: 26. jul. 2023

Om hvorfor et ensidig fokus på læring er en avsporing i debatten om leksefrie skoler

Gjesteblogginnlegg av Kjersti Lien Holte

Førsteamanuensis, Faktultet for lærerutdanninger og språk, Høgskolen i Østfold




Hva er egentlig læring som et effektmål? Er det skoleresultater, overflatelæring, dybdelæring eller livslang læring? Er det læring som gjør at du vinner i konkurransen om fordeler som utdanning og jobb i samfunnet eller er det læring som gjør at du mestrer livet ditt på en god måte?

Hattie viser at lekser har liten eller ingen effekt på læring, men hva slags læring? Kvantitative effektstudier baserer seg ofte på standardiserte tester og måling av læring som kan gi en reduksjonistisk og forenklet forståelse av hva læring innebærer. Hvis du ser for deg at noen skal dokumentere når du hadde størst læringseffekt når du lærte deg å sykle, så er det lett å tenke seg at det må være i øyeblikket fra du ikke kan sykle til du klarer å sykle ustøtt bortover. Effekten fra du sykler ustøtt bortover til det går lett som en plett og du til og med kan forsere en fortauskant vil være vanskeligere å dokumentere.

Læring er en kompleks og sammensatt prosess som involverer både kognitive, sosiale, emosjonelle og kulturelle aspekter og det er først og fremst her Hatties metaanalyser kommer til kort og det er her læring eller ikke læring blir en avsporing av debatten om leksefrie skoler. Et spørsmål mange stiller seg er om leksefrie skoler gir mer læring. Det er egentlig litt rart å tenke at det å ta vekk noe som ikke gir læring skal gi mer læring. Derfor er det så viktig å dykke ned i hva skolens oppgave er og se læring i et helhetlig perspektiv.

Gert Biesta, en anerkjent utdanningsfilosof, fremhever at utdanning bør omfatte tre dimensjoner: kvalifisering, sosialisering og subjektivering. Ved å fokusere kun på læring som kvalifisering, risikerer man å miste den dimensjonen som handler om elevenes sosialisering som skjer i relasjonene mellom elever, lærere og foreldre. En risikerer også å miste den dimensjonen som handler om elevenes utvikling av selvstendighet og kritisk tenkning. Når Hattie i denne podcasten sier at erfaringene fra pandemien viste oss at skoledagen kan kortes ned til to timer om dagen, så misser han nettopp skolens funksjon som sosialiseringsarena.


I debatten om leksefrie skoler i forbindelse med forslag til ny opplæringslov skjer den samme feilslutningen. Diskusjonen foregår ofte med utgangspunkt i en reduksjonistisk forståelse læring og risikerer å overse hvordan lekser eller leksefri kan påvirke sosiale aspekter av utdanning og hvordan elever utvikler relasjoner og samarbeidsferdigheter.

Et av hovedargumentene for leksefrie skoler er at lekser kan påvirke elevers trivsel og helse negativt. Lekser kan føre til økt stress og press for både elever og deres familier, og redusere tiden for fysisk aktivitet og sosialt samvær.

Elever har ulike læringsbehov, styrker og svakheter, og det er viktig å ta hensyn til dette i utdanningen. Lekser kan fungere godt for noen elever, mens andre kan oppleve dem som demotiverende og frustrerende. En leksefri skole kan gi lærere muligheten til å tilpasse undervisning og oppfølging mer individuelt og møte elevers behov på en bedre måte.

Læring er en viktig del av diskusjonen rundt alle skoler, men bør aldri reduseres til skoleresultater og overflatelæring for at de som har mest ressurser skal lykkes bedre enn andre i konkurransen om samfunnsfordeler som utdanning og jobb.

Undersøkelser viser at foreldre er den gruppen som øver størst press på læreres metodefrihet når det gjelder bruk av lekser. Som Hattie sier i denne podcast-episoden så er det på tide at foreldre forstår at en god skole ikke handler om den har lekser eller ikke, men om kvaliteten på det som skjer i undervisningen på skolen. Personlig skulle jeg ønske at han var enda tydeligere på viktigheten av inkludering av alle elever, dybdelæring, livslang læring, læring som gjør at elever mestrer livet sitt på gode måter og utvikling av medborgerkompetanse.

I debatten om lekser bør en derfor diskutere hvordan lekser påvirker elevers trivsel, helse, sosialisering, relasjoner og individuelle behov for å få et mer helhetlig bilde av hvordan leksefrie skoler kan påvirke elever og deres utdanning.

175 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page