Av Frode Kristensen, gjesteblogger og
mattelærer på Danielsen Ungdomsskole Haugesund
Kontakt: frode.kristensen@danielsen-skoler.no
Hjemmeside: https://tenkende-klasserom.no
Som mattelærer på Danielsen Ungdomsskole Haugesund har jeg praktisert Peter Liljedahls metode, «Building a thinking clasroom,» i 2,5 år. Erfaringen min tilsier at elevene har stort læringsutbytte av denne undervisningsformen både faglig og sosialt. Elever som har gjennomført metoden en til to ganger i uka i 8. trinn viste svært gode resultater på nasjonale prøver i regning i 9. trinn. Flere elever fra nivå 1 bevegde seg opp til nivå 2, og det samme gjaldt elever fra nivå 4 til nivå 5. Selv om dette kun gjelder ett årskull, så er dette resultatet spennende, og stemmer med min antagelse som lærer; at både de lavt presterende elevene og de høyt presterende elevene har utbytte av denne undervisningsformen. Dette mener jeg har sammenheng med sosiale normer, og klasseromskulturen som denne undervisningsformen legger til rette for å utvikle i positiv retning. Jeg skal trekke fram tre grunner for dette med utgangspunkt i metodikk fra Tenkende klasserom.
For det første deles elevene inn i synlige tilfeldige grupper i hver time, noe som jeg mener gjør at man i større grad enn tidligere klarer å fremme en mer positiv rolleforventning hos hver elev, og samtidig legge til rette for et inkluderende miljø hvor alle kan bidra. I ungdomsskolen er identifisering eller forventningshorisonten til egen læring i fagene, og spesielt matematikk, svært viktig for elevens utvikling. Hvis man stadig får nye gruppesammensetninger, så vil man i mindre grad enn tidligere havne i en statisk forventningshorisont («uansett hva jeg gjør så blir jeg ikke bedre»). I noen situasjoner blir eleven den som forklarer, andre ganger den som lytter, stiller spørsmål, eller en blanding. Dette mener jeg skaper muligheter for å øke elevens selvtillit i faget, og øke elevenes grad til involvering og inkludering i klassefelleskapet. Dette handler om at gruppens bidrag kan bli «løftet» inn i fellessamtalen, og på den måten kan man som elev føle seg viktig i faget, og dermed øker selvtilliten.
For det andre jobber alle elevene med den samme oppgaven, noe som er et sentralt og viktig utgangspunkt for inkludering. Oppgaven blir presentert muntlig på en måte som skal skape engasjement hos elevene. Elevene blir deretter delt i tilfeldige grupper på tre, ved hjelp av en kortstokk eller et nettlesertillegg (f.eks. Chromes Group Maker), hvor de jobber på vertikale whiteboardstavler i ca. 20-40 min. med en tusj per grupper. Når alle elevene jobber med samme oppgave kan man skape en fellessamtale til slutt, som skal handle om det elevene finner ut underveis, med søkelys på deres ulike løsningsforslag. På denne måten skaper man aksept for å tenke forskjellig, respektere hverandres bidrag, lytte, stille spørsmål, argumentere for påstander, og kunne endre mening. På denne måten blir det argumentene framfor autoritetene som blir vektlagt som viktig. Jeg vil dermed si at metoden fremmer det tverrfaglige emnet demokratisk tenkning og medborgerskap i praksis.
Valg av oppgave og hvilke veiledningsspørsmål man skal gi til gruppene underveis er viktig å tenke gjennom. Oppgaven skal engasjere, og som introduksjon til metoden er det viktigere at disse oppgavene fremmer en naturlig interesse for utforsking og problemløsning framfor å rette søkelys på grunnleggende ferdigheter faget, som for eksempel brøkregning med ulik nevner eller regler for parentesregning. Det siste vil komme etter hvert når elevene kjenner metode, da kan man introdusere oppgaver som er tettere på fagplanen i matematikk. Veiledningsspørsmålene underveis må være slik at det kan gi elevene noen hint, som reduserer frustrasjon og hjelper elevene i gang, men også slik at det øker vanskelighetsgraden og utvider oppgaven for de som trenger det. På denne måten skjer tilpasset opplæring i samme klasserom. Gode oppgaver er krevende å finne. Mattelist.no og NRICH.com er gode nettsteder å begynne for å finne oppgaver som man kan teste ut.
For det tredje vil jeg si at metoden skaper et kreativt kaos som elevene kommer bedre ut av enn den tradisjonelle «show-and-tell» undervisningen, hvor alle sitter i «buss» og hører på lærerens forklaringer, hvor stort sett de samme elevene svarer på lærerens «enkle» og ledende spørsmål. I et Tenkende klasserom er det elevene som skaper fagstoffet og timen, og lærer tilrettelegger, leder og veileder elevene mot noen sentrale matematiske idéer som
de trenger for å løse nye problemer. Motivasjonen og utholdenheten øker når elevene løser oppgaver på denne måten, og deres forslag blir anerkjent og verdsatt. Læreren har ansvar for å strukturere fagstoffet, og derfor vil jeg anbefale ett oppsamlingssted for oppgaver, løsningsforslag, mål, «sjekk-om-jeg-forstår» oppgaver, og tilbakemeldinger, hvor klassen kan se tilbake på arbeid og være orientert fremover. Elevene tar også notater i etterkant av disse øktene og de gjør «sjekk-om-jeg-forstår» oppgaver individuelt for å sikre at de får med seg viktig fagstoff underveis, noe de får tilbakemelding på for videre utvikling i faget.
Det blir spennende å se om årets kull i 8. trinn har like gode resultater på nasjonale prøver i regning til høsten som fjorårets kull leverte. Det vil i så fall ikke overraske oss. Elevene gir tilbakemelding på at de liker metoden; de liker å være i aktivitet, snakke sammen og hjelpe hverandre med å løse ulike problemer. Vi tenker at disse elevene vil bli attraktive på fremtidens arbeidsmarked, som gode problemløsere med sosiale antenner!