Søk
  • Øyvind Børven

Motivasjon og mestring: Attribusjonstrening

Her kommer en fortelling om hvordan du kan øke motivasjonen hos en elev med attribusjonstrening.


Møt Frank. Han hater skolen. Særlig matta. Heldigvis har Frank en lærer som bryr seg selv om han virker vanskelig og tverr. Læreren heter Kari. Hun kommer til å få en helt spesiell plass i Frank sitt hjerte. Du skal nå få høre historien om Frank og Kari.


Kari vet at Frank har hatt en skjevutvikling fra siste del av barneskolen, fordi han ikke fikk hjelp til å utvikle seg på rett måte. Han har noen atferdsproblemer. Han kan for eksempel finne på å snakke når man skal være stille, og dermed forstyrre de andre elevene.

Kari vet at det er to ting som gjelder for å få Frank til å jobbe. Det er omsorg og krav. Siden han ikke har så gode opplevelser med skole og især mattefaget, vet hun at omsorg er viktigst i starten. Derfor har hun en del samtaler med Frank der hun også finner ut hva han mestrer fra før. For eksempel at han driver med en motorsport kalt trial på fritiden.


Kari finner ut at Frank har store hull i matematikk. Han har hatt god arbeidsinnsats tidligere, men har brukt gale strategier til å løse oppgaver. Det har gjort at han har fått negative mestringsopplevelser, og blitt mistenksom når lærere sier ting som «Det får du sikkert til, du som er så flink». Han opplever denne person-rosen som overfladisk.


Kari vet at indre og ytre motivasjon er komplementære. For å øke Franks indre motivasjon vet hun at de må ha en god relasjon. I tillegg vet hun at hun må ta utgangspunkt i noe Frank mestrer fra før. Frank kan ikke regne med liter og desiliter, så hun tar derfor utgangspunkt i hvordan han skal blande olje og bensin på motorsykkelen sin.


Kari instruerer Frank i hvordan han skal løse de ulike oppgavene. Deretter lar hun Frank jobbe selv, og ber han spørre når han lurer på noe. Når Frank mestrer noe, understreker Kari at Frank klarte det fordi han brukte riktig strategi, og roser det. Frank har tidligere trodd det bare var flaks dersom han klarte noe, men jo mer oppgavespesifikk ros han får, jo bedre tro får han på egne evner. Han får økt mestringsforventning.

Frank får gode, autentiske mestringsopplevelser og forstår at han trenger matematiske ferdigheter i det virkelige liv.


Noe annet som hjelper for Frank, er at han har en god rollemodell i en annen i klassen som heter Fredrik. Fredrik har tidligere slitt med matematikk, men har knekt koden. Det at Frank ser at det er mulig, gjør at han tror han kan få det til selv.


Kari er også flink til å overtale han til å få troen på seg selv. Det er ikke alltid han har troen på egne evner. Da er det fint at hun har troen på han for han.


Heldigvis er det også et godt klima i klassen. Kari slår med en gang ned på mishagsytringer fra andre elever, hvis de forsøker å kritisere Franks faglige nivå. Frank setter stor pris på tilbakemeldingene han får av Kari. Hun er så spesifikk og tydelig i tilbakemeldingene. Han er også veldig glad for at hun har troen på han. Mange andre lærere har ikke hatt det. Men med Kari er det annerledes. Han skulle ønske alle lærere var som Kari.


Avsluttende innramming

Historien er basert på teori om mestringsforventning av Albert Bandura. Han er den mest siterte, nålevende motivasjonsforskeren. Ifølge Bandura er det dette som gjør at elevene får økt tro på egen mulighet til å mestre:

  • Autentiske mestringsopplevelser

  • Vikarierende erfaringer (modellæring, imitasjonslæring og observasjonslæring)

  • Verbal overtalelse (sosial overtalelse)

  • Fysiologiske reaksjoner (godt miljø)

(Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, Livet i skolen 1, 2013, s. 251)


Autentiske mestringsopplevelser

Kort forklart gjelder det å møte elevene der de er. Matematikk-læreren Skage Hansen får elevene til å oppnå enestående læringsresultater på Engebråten Ungdomsskole i Oslo. Det er selvfølgelig mange faktorer som påvirker det, men en av faktorene kan være at han bruker godt tilpassede videoforelesninger. Disse har han spilt inn på forhånd. Hver gang en elev er ferdig med å mestre noe, kan han anbefale en video som gjør at eleven kan gå videre til noe som er litt vanskeligere. Det gjør at de føler seg kompetente, men samtidig passe utfordret.


Vikarierende erfaringer

Terje Manger forteller i podcasten over om innsatte som tar utdanning i fengselet. Det at de ser at andre innsatte mestre ulike utfordringer, gir dem troen på seg selv. Det er først da det blir mulig, når man ser andre klare noe.


Sosial overtalelse

Sosial overtalelse er når en elev får høre at hun eller han mestrer noe, "dette får du til". Det hjelper mer enn om de får høre det motsatte "dette klarer du aldri". Men det som er verdt å være klar over, er at disse tilbakemeldingene blir for overfladiske. Det beste er derfor å gi ros som er oppgavespesifikk. Altså påpeke det eleven har gjort bra med en oppgave, for eksempel valg av strategi. Typ "der ser du, du løste leserbrev-oppgaven på en god måte fordi du valgte å lage en disposisjon på forhånd". Da er det nødvendig at læreren kjenner elevens ferdighetsnivå godt, slik at læreren hele tiden kan gi en oppgave som ligger rett over nivået eleven befinner seg på.


Fysiologiske reaksjoner

Litt sommerfugler i magen øker oppmerksomheten til en person på en positiv måte, mens et høyt nivå av "humør" kan la det gå i begge retninger. Dersom man lykkes i godt humør skaper det ekstra høy forventning om mestring, men dersom man er i dårlig humør og mislykkes, reduseres mestringstroen mer enn nødvendig.


Det at klasserommet oppleves som en trygg arena for man kan gjøre feil uten å bli hengt ut, er også viktig. At det er et støttende klima.

(Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, Livet i skolen 1, 2013, s. 256-257)



219 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle