Søk
  • Øyvind Børven

Formativ vurdering - en sikker vinner

Dagens episode er en suksesshistorie fra et innføringskurs ved ingeniørutdanning som ble gjennomført på 479 studenter. Kursene hadde tidligere hatt svært lave resultater, med en strykprosent på over 50 %. Etter en endringsprosess, med blant annet innføring av blant hverandrevurdering som pedagogisk grep, sank strykprosenten fra over 54 % ned til 15 %. I takt med at færre elever strøk, fikk også flere elever høyere karakterer. Hvordan kan dette stemme?

Historien i dagens episode er tidligere gjengitt i boka "Vurdering i skolen" av Per Lauvås (2018). Lauvås selv gjester episoden, og forteller den utrolig fengslende historien om hvordan noen lærere fikk mer fornøyde elever som oppnådde høyere faglige resultater, samtidig som det var mindre arbeid for lærerne.


Før vi setter i gang med historien, la oss bare ta oss tid til å definere formativ vurdering. Formativ vurdering blir i følge www.snl.no definert slik:

Formativ vurdering er en vurderingsform som skal fremme læring, og kalles derfor gjerne «vurdering for læring». At vurderingsformen har læring som formål, skiller den fra andre vurderingsformer som har som formål å bedømme eller rangere prestasjoner.

Den tradisjonelle forklaringen på at strykprosenten var skyhøy var at elevene hadde dårlige forutsetninger. Det gikk det ikke an å gjøre noe med, var forestillingen. Ettersom det ikke fungerte noe bra i utgangspunktet, hadde man ikke så mye å tape på å prøve noe helt annet.


Oppsettet for året

Det som ble løsningen, var et enkelt og forståelig oppsett. I løpet av skoleåret var det ni oppgavesett, hvor elevene burde ha gjort minimum 7 for å kunne ta en passeringsprøve for å kunne gå opp til eksamen.


Oppsettet for hver uke

Elevene fikk et oppgavesett hver torsdag på læringsplattformen. Oppgavene måtte gjøres og leveres inn innen søndag kveld. Hver mandag skulle elevene så vurdere hverandres oppgaver. Dersom noen ikke hadde gjort oppgavene, måtte de forklare inngående hva de hadde gjort for å prøve, og hvordan de hadde jobbet. Dersom man møtte uforberedt som student, fikk man "fri", da kunne man gå i kantina og ta seg en kaffe. Man kunne ikke bli med på hverandrevurderings-arbeidet.


Studentene opplevde at det var helt tydelige og avklarte forventninger. Elevene fikk også en dobbel læringseffekt, siden de både vurderte sitt eget arbeid og andres. Lærerne hadde ikke noen rettebunker.

Oppsettet ble prøvd på mange ulike kurs, med svært gode resultater jevnt over. Mange forestillinger hos lærerne måtte løses opp i. For eksempel fungerte det veldig bra med hverandrevurdering på elever med svake forutsetninger. Før kurset startet mente mange at det ikke ville fungere på matematikk. Etter kurset mente mange at det fungerte bra fordi det var matematikk, at det ikke ville fungere på andre fag. For øvrig ble dette gjennomført med store klasser, 50 studenter per lærer.


Kurset som før hadde hatt en strykprosent på 54 %, fikk nå redusert denne ned til 15 %. De gode karakterene ble flere, og de lave karakterene ble færre. Studentene ble mer motiverte og det ble mindre arbeid for lærerne. Ett hovedpoeng var at studentene vurderte hverandre kun for å lære, ikke for å få karakter.


Hør mer i dagens episode i din favorittavspiller, eller her nedenfor.




733 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle