Hvordan skapes fantastiske skoler?

Hvorfor klarer noen skoler å få til så mange vellykkede prosjekter, mens andre skoler mislykkes gang etter gang?

John Hattie og teamet hans har samlet metastudier om skoleforskning, sammenstilt resultater, og laget en liste utifra hva som gir best effekt på læring.

Det som troner øverst på lista er "Collective teacher efficacy", eller kollektiv tiltro til egen mestring på norsk. Forenklet kan man si at lærerne i en slik kultur er preget av en lagånd, og har positive forventninger til å kunne mestre de utfordringene de møter. Konseptet har eksistert lenge, men først de siste årene har kollektiv tiltro til egen mestring virkelig gjort sitt inntog i skolen. (Om du er skikkelig nerd som meg, se gjerne dette webinaret)

Hvilke norske skoler har fått til dette? Den første jeg vil anta at har vært inne på det, er Elvebakken, der Per Solli var rektor i en årrekke. Da han begynte som rektor, var noe av det første han gjorde å leie inn muskuløse miljøarbeidere for å få bukt med det åpenlyse dopsalget i skolegården. Nå er Elvebakken Oslos mest populære skole og har Prinsesse Ingrid Alexandra som elev.

I Episoden "Slik skapes fantastiske skoler del 1" får vi høre hvilken reise Per Solli har vært igjennom, og høre om hans erfaringer stemmer overens med forskning. I "Slik skapes fantastiske skoler del 2" får vi møte Simon Jara, tidligere rektor på Ypsilon videregående skole i Drammen, nå rektor på Stasjonsfjellet skole på Stovner. Jara transformerte Ypsilon-skolen fra å være en upopulær skole med slåssing i bakgården og dårlige resultater, til å skape en helt ny type skole preget av høy selvregulering og læring. Skolen er nå en av dem med høyest gjennomføring i hele Viken, og svært populær. Hvilke grep han tok, og om de stemmer med forskningen, får du høre i "Slik skapes fantastiske skoler del 2".

Tilbake til forskningen. Hva skal til for å skape kollektiv tiltro til egen mestring blant personalet? (Eller en skikkelig mestringskultur, om du vil si det litt mer forståelig.)

Jenni Donohoo forklarer at det er fire faktorer som er avgjørende. Jeg forsøker å forklare de så enkelt som mulig her:

• Mestringsopplevelser. Læreren prøver noe nytt, det virker veldig bra på elevens læring, læreren opplever mestring. Etter hvert blir man et team med en "bank" med mestringsopplevelser, og har rett og slett kollektiv tiltro, og tenker "dette får vi til!".

• Vikarierende mestringsopplevelser. Læreren ser en annen lærer ha en mestringsopplevelse, og ser at noe han/hun anså som vanskelig eller umulig, faktisk er mulig. Her kan skolebesøk til gode skoler fungere.

• Sosial overtalelse. Enkelt forklart kan man si at det oppstår en kultur blant lærerne med positive forventninger til den enkelte lærer om å få elevene til å lære. Dette har tangeringspunkter med det Hargreaves og Fullan (2014) kaller høy profesjonell kapital.

• Affektive tilstander. I motsetning til angst og vonde, kroppslige følelser, føler man seg som del av et lag, og det gir også en god følelse i kroppen.

Ofte er det nødvendig å slutte å gjøre noe som er bra, for å begynne å gjøre noe som er enda bedre. En slik kultur må også være preget av et mestringsklima, der det er lov å gjøre feil. Man må også jobbe systematisk og evaluere resultater ærlig. Det å feire små seire på vei mot det store målet, er også avgjørende. I hvert fall i følge forskningen. Men hva sier to praktikere som Solli og Jara til det?

Episodene kommer på morgenen onsdag 10.02.21. I mellomtiden kan du høre på teaseren: