Kollegaveiledning

Vanligvis har kjært barn mange navn, men når det kommer til kollegaveiledning har mange barn bare ett navn.


Kollegaveiledning finnes i mange former, men ofte vet man ikke hvilken form det er snakk om. Er det en uformell versjon hvor to lærere forsøker å lære av hverandre ved å besøke hverandres timer, er det en samtalestruktur, eller hva er det egentlig?


Helle (2011: 212) definerer kollegaveiledning som:

"Kollgaveiledning er en løpende og systematisk virksomhet som har til hensikt å skape læring gjennom kritisk refleksjon over handling."

Lauvås, Lycke og Handal beskriver flere mulige oppsett for kollegaveilledning i boka "Kollegaveiledning med kritiske venner (2020). Ett av oppsettene er kollegaveiledning i stor gruppe (2020: 50).


Formen krever at en person er gruppeleder. Det er fint om personen vet det på forhånd og kan forberede seg. Størrelsen på gruppen bør være seks til åtte personer. Veiledningen skal dreie seg om ett konkret problem man skal forsøke å løse. Ordet går fra person til person med klokka. Dersom man ikke har noe å si, kan man si "pass". Man må vente på sin tur, og kan ikke gripe ordet utenom. Man holder på i rundt 90 minutter, og da skal hele strukturen under være gjennomgått.


Prosedyre:

  1. Presentasjon. Hver deltaker presenterer et konkret problem fra sin egen arbeidssituasjon. For eksempel "Hvordan skal vi få elevene i 9B til å levere i tide?", eller "hvordan skal vi unngå plagiat under en pandemi?". Lederen noterer ned alle problemformuleringene.

  2. Problemvalg. Hver deltaker forteller kort om sitt problem. Deretter tar man en kort runde hvor alle forteller om hvilket problem de vil arbeide med. Det problemet flest vil arbeide med blir valgt.

  3. Redegjørelse for problemet. "Problemeieren" utdyper problemet.

  4. Avklaring av problemet og situasjonen. Alle kan etter tur stille spørsmål rundt problemet dersom det noe som fortsatt er uklart. Problemeieren svarer og avklarer.

  5. Egne løsningsforslag. Problemeieren forteller selv (uten innblanding) hva hun eller han kan tenke seg å gjøre med problemet. Lederen noterer løsningsforslaget.

  6. Råd. Hver enkelt i gruppa får komme med ett råd. Lederen noterer rådene på tavlen. Hvert råd skal være så presist og kortfattet som mulig. Det er mulig å ta flere runder.

  7. Evaluering av råd. Problemeieren går gjennom lista med råd, og merker av med minus med rådene som er uaktuelle, og plusstegn på de som er gode. Problemeier avslutter med å si hvilke råd hun eller han vil følge opp, og gjerne på hvilke måter.

Formen er relativt streng, men får frem kompetansen til medarbeiderne på en svært god måte. Virker dette interessant, les gjerne mer i boka av Lauvås, Lycke og Handal (2020) kalt "Kollegaveiledning med kritiske venner.


Du kan også høre mer i dagens episode. Den finnes på din favorittplattform. Det er også mulig å lytte til den under.


Dette er årets siste episode. Vi kommer tilbake over nyttår.






579 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle