Med over 100 episoder har podkasten "Et Bedre Skole-Norge", ledet av meg, den rappende rektoren Øyvind Børven, blitt etablert som en ressurs for lærere og skoleledere i deres søken etter å forbedre norsk utdanning til det beste for våre barn og unge. Podkasten fungerer som en bro mellom teori og praksis, og gir deg som lytter muligheten til å høre fra erfarne lærere, verdensledende eksperter på utdanning, elever, skoleforskere og politikere som har samlet seg for å gi oss unik innsikt.
Oppriktig sannhetssøken
Under pandemien, i en tid preget av usikkerhet og endring, fant jeg ut at jeg skulle lage en podkast om skole. Skoleforskning kan noen ganger føles stiv og upersonlig, og det var nettopp derfor podkasten ble født: Jeg ønsket å dele praktiske eksempler fra praksisfeltet.
Å få med store navn tidlig var viktig for å skape blest og troverdighet. Det var derfor ikke overraskende å se navn som Per Solli, Thomas Nordahl, Guri Melby og Simon Malkenes i de første episodene. Med jevnlig utgivelse og treffende temaer, vokste lyttertallene raskt fra 30 til over 1000 lyttere per episode.
Deling av Gode Eksempler
Podkasten ble en plattform for deling av suksesshistorier, forskning og erfaringer. Lærere og skoleledere kunne lytte, lære og diskutere viktige temaer. Episodene ble også fulgt opp med blogginnlegg i begynnelsen, slik at travle lærere kunne velge om de ønsket å lytte eller lese, avhengig av tid og preferanse.
Synergieffekter
Å snakke med eksperter og være med "rett over skuldra på" lærere førte til vi på vår skole kunne få svært spesifikk informasjon, og fininnstille satsinger. Vår skole, Akademiet Fredrikstad, kom best ut på landsbasis i forhold til vurdering på elevundersøkelsen (Studieforberende utvalg). Jeg mener det blant annet skyldtes gode eksempler som ble delt i podkasten. Enda viktigere, tror jeg dette har ført til at flere elever har fått en bedre skolehverdag.
Lærdommer
Gjennom denne podkastreisen har jeg lært følgende:
God finansiering: Norsk skole er godt finansiert, men ressursene bør brukes mer effektivt for elevenes beste. Hvor blir pengene av? Det må vi undersøke nærmere.
Nettverk og deling: Å dele gode løsninger mellom skoler og etablere nettverk er en nøkkel til forbedring.
Velbalansert vurderingspraksis: Vurdering har en betydelig innvirkning på nærmest alt som skjer i skolen, og en velbalansert tilnærming er avgjørende. Det kan bli for mye vektlegging av prestasjoner, men det kan også være for lite vektlegging av det. Dersom det er et fravær av positive forventninger og læringsfremmende tilbakemeldinger, går det også utover elevenes læring.
Kjønnsforskjeller: Systemet påvirker gutter negativt, og en balansert tilnærming til vurdering er viktig.
Tradisjoner styrer: Skolen påvirkes av historie og tradisjoner mer enn man kanskje tror. Regelverk kan ofte være mer progressivt enn praksis fant jeg ut da jeg lagde episoder om vurdering. For eksempel oppfordret regelverket til å gi elevene underveisvurdering som økte lærelysten, i en tid da mange var opptatt av å dokumentere underveisvurderingen, noe som ikke var et lovkrav.
Politikeres Rolle: Kvantitative løsninger alene løser ikke skolens utfordringer; kvalitet er viktigere enn kvantitet. For eksempel førte ikke to års ekstra skole (i antall timer) til bedre Pisa-resultater. Dersom min datter på 14 i praksis går to år ekstra på skole i forhold til hva jeg gjorde: Er det så dumt med leksefri skole? Dersom kvaliteten på undervisningen er god, bør man rekke en del på to ekstra år?
Betydningen av Ledelse: Tydelig ledelse og ansvarlighet på alle nivåer er avgjørende for en vellykket skole. Eksempelet jeg vil trekke frem er Oslo-skolen under Astrid Søgnen.
En Inspirerende reise
Med over 100 episoder og tusenvis av lyttere, har "Et Bedre Skole-Norge" podkasten blitt en viktig ressurs i utdanningsfeltet. Vårt omfattende materiale bestående av podkastepisoder, blogginnlegg og bok har blitt omfavnet av lærere, fagseksjoner, høgskoler og hele kommuner! Fra Finnmark til Agder, fra Bergen til Indre Østfold har profesjonsutøvere bekreftet nytteverdien. Vi takker ydmykt for dette.
Comments