Datoen 12. mars 2020 markerer en endring i lærerrollen for alltid. En soleklar oppgradering. En gammel kjenning, den misfornøyde og overarbeidede læreren hadde nytt oppmerksomheten i offentligheten lenge. Temaene i offentligheten var nok sanne, men allikevel presenterte de bare noen få fasetter av lærerrollen. Solskinnshistoriene fra den progressive lærer´n glimret stort sett med sitt fravær.
Innad på mange skoler hadde grupper av endringsvegrere med utestemme fått definere kulturen i for stor grad innenfor skolens vegger. Slik hadde det vært lenge, og mange hadde flyktet fra læreryrket, ikke bare på grunn av dokumentasjonskravene og lønna, men også på grunn av ukulturen og det negative elevsynet enkelte kollegaer representerte. Allikevel begynte det å blåse en positiv vind over Skole-Norge. Fagfornyelsen var på gang. Hvem spilte hovedrollen i den historien? Ikke den velkjente endringsvegreren, så det ut til. Da sceneteppet åpnet seg etter nedstengningen 12. mars ble det klart: Inn på scenen kom Lærer´n 2.0!
Fra privatpraktiserende til samarbeidende
Før pleide lærer´n å gå inn i klasserommet og lukke døra bak seg, og ingen visste hva som skjedde. Det er den såkalte privatpraktiserende læreren. Det ga mye frihet til læreren, noe som var herlig. Men når læreren møtte på komplekse utfordringer ble han eller hun stående veldig alene. Men hvem var Lærer´n 2.0?
Jo, Lærer´n 2.0 er en lærer som samarbeider med andre lærere i profesjonsfellesskapet, har gode relasjonelle ferdigheter, er en forskningslitterat og har et stort register av undervisningsmetoder. Jeg skal utdype dette under.
Et medlem av et kollektiv
Forskere har funnet ut at lærere som arbeider sammen som et kollektiv gjør det mye bedre. De får det bedre på jobb, elevene gjør det bedre faglig og får det bedre sosialt. Se gjerne Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler (Fullan og Hargreaves, 2014), eller en kort video av Jenni Donohoo her, eller et langt seminar her.
Under nedstengninga så vi at lærere samarbeidet og jobbet sammen som et kollektiv. Akkurat slik forskning sier at er fornuftig! Til et kollektiv kan man komme når man opplever utfordrende situasjoner, og få hjelp. Det fungerer ekstremt bra. Hver skole er derfor pålagt å samarbeide som et kollektiv, eller jobbe som et profesjonsfellesskap om du vil bruke et mer fancy ord. De fleste liker det.
Relasjonelle ferdigheter
Før var læreren først og fremst en formidler. Nå har vi fått god teknologi som erstatter mye av formidlingen læreren tradisjonelt måtte stå for. Kritt-tavla er bytta ut med NDLA for å spissformulere. Under nedstengninga merka vi godt hvilke teknologiske muligheter som fantes. Campus Increment funka for eksempel helt strålende for dattera mi. Men kan teknologien erstatte læreren?
Nei. Mange elever slet med motivasjon og disiplin under nedstengningen, og det som ofte fungerte for å få den enkelte elev i gang, var en samtale med lærer´n. Selv om læreren kanskje ikke trenger å formidle kunnskap i like stor grad som før, må man i større grad ha gode, relasjonelle ferdigheter.
Velge gode metoder
Det finnes nå utrolig mye forskning på hva som fremmer læring. Metodene læreren velger for å lære bort kunnskap og ferdigheter har noe å si for hvordan læringsresultatet hos eleven blir. Naturlig nok! Velger man powerpoint og prøve blir sannsynligvis læringsresultatet lavere enn om man velger for eksempel en Jigsaw og en reflekterende podcast.
I rapporten "Om lærerrollen" (Dahl med flere, 2016), anbefalte Thomas Dahl og co politikerne våre å prioritere økt andel kvantitative studier, fordi det er en klar overvekt av kvalitative studier (se side 214), og at lærere også bør bidra inn i forskningsfeltet.
Min erfaring er at norske lærere ofte er overdrevent kritiske til kvantitativ forskning, og ikke ønsker å ta den i bruk. Jeg mener personlig det er en sidrumpa innstilling som kan være skadelig for profesjonsutviklingen, men mer alvorlig også frata enkelteleven mulighet til en enda bedre læring.
I dagen episode forklarer Simen Spurkland at han ble forskningslitterat da han tok masteroppgaven sin fra 2013 til 2015. Han ble i stand til å lese forskning (uten å bli sur), og ta den i bruk. Han beskriver det som en game-changer for undervisningen. Han kunne ta i bruk handlingsrommet i enda større grad.
Kollektivet
Å jobbe sammen i et kollektiv (eller et profesjonsfellesskap) for å planlegge undervisningen er noe av det som har størst effekt på elevenes læring. Her kan man utnytte hverandres kunnskap og rutine, og heve kvaliteten på undervisningen.
Norske lærere har utrolig mye fellesstid sammenlignet med skoler i andre land. Men fellestiden blir ikke alltid brukt på en måte som bidrar til bedre undervisning for elevene. Spissformulert kan man si at det er mye tomprat i norsk skole, for å sitere Thomas Dahl i podcasten. Dersom vi utnytter fellestiden enda bedre, ved å samskape bedre undervisningen, vil undervisningen naturlig nok bli enda bedre.
Det er også godt å jobbe i et profesjonelt fellesskap, der alle tar ansvar for alle elevene og løfter sammen.
Hvem er Lærer´n 2.0?
Lærer´n 2.0 er en naturlig bidragsyter i kollektivet av lærere. Lærer´n 2.0 vet at å samarbeide og dele gir bedre resultater. Lærer´n 2.0 vet at det å ta i bruk teknologi kan være fornuftig for kunnskapsformidling, men de relasjonelle ferdighetene er nok viktigere enn noensinne. Lærer´n 2.0 kjenner godt til forskning, og tar den i bruk for å skape enda bedre undervisning for elevene, og klarer å velge riktig undervisningsmetode (fra sitt enorme register) til kontekst og elevgruppe. Er det noe Lærer´n 2.0 lurer på, bare spør han noen andre i kollektivet. De er også profesjonelle. Eller så bare planlegger Lærer´n 2.0 undervisningen sammen med andre kollegaer. Det fungerer som oftest best. Det er herlig å føle seg så profesjonell, og mestre jobben!
Til slutt må det sies at noe som er særdeles spesielt med norske lærere er at de trives utrolig godt i jobben! Hør dagens podcastepisode.
Rapportene Thomas Dahl referer til i episoden, finner du her:
Den internasjonale OECD-rapporten: https://www.oecd.org/education/talis/ Og her til den norske: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/talis-2018-norske-larere-har-gode-relasjoner-til-elevene-og-hoy-trivsel/
Comments