top of page

Står eksamen i veien for dybdelæring?

Oppdatert: 26. okt. 2021

Nylig kom det eksempeloppgave for eksamen politikk og menneskerettigheter-faget som er på VG3-nivå på studieforberedene. Noe som resulterte i at Eva Kosberg, rutinert lærer og lærebokforfatter i faget hadde en rant på Twitter.

Du kan lese eksempeloppgavene her. Eva Kosberg problematiserer at eksamen går i retning av kortere tekster som har mer fokus på å "gjøre rede" fremfor å "drøfte". Etter Evas syn vil en slik eksamen gjøre elever dårligere studieforberedt, de går glipp av viktig læring om hvordan de bygger opp argumenter og gode tekster. Ett av argumentene for den nye eksamenen er at det vil føre til en bedre reliabilitet. Det har vært et problem med store karakteravvik ved klagesaker på nåværende eksamensform. Så er det ikke fornuftig med en form som er enklere å måle?



I dagens episode bidrar også den verdenskjente utdanningsforskeren Gert Biesta. Han argumenterer for at en test eller eksamen bør ha tre kjennetegn.

  • Gjengivende - eleven må få vist hva hun er han kan.

  • Utdannende - eleven må faktisk lære noe av den.

  • Reliabil - eleven må få en rettferdig vurdering som kan etterprøves.

Det kan virke som om oppgaveformen det nå legges opp til er for mye gjengivende og reliabil, og for lite utdannende.


Eksamensgruppa som ble ledet Sigrid Blömeke fant ut at en eksamen bør være:

  • Gjennomførbar,

  • pålitelig,

  • rettferdig og være en

  • gyldig prøving av kompetansen til eleven.



Det kan virke som om utkastet til Politikk og menneskerettigheter er gjennomførbar, i og for seg pålitelig, men hvor gyldig prøvingen av kompetansen vil jeg påstå er usikkert da det er for mye fokus på å gjengi fremfor å drøfte, og da blir den nok heller ikke så rettferdig som den bør være. Når man skal gjengi trenger man ikke å kunne stoffet så godt, det kan googles.



151 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page