Professor Per Lauvås fortalte meg nylig en historie om hvordan et forkurs i matte for ingeniørstudenter endret strykprosent fra 50 % til 14 % fordi de innførte forpliktende hverandrevurdering i opplegget. (Noe som har godt belegg i kvantitativ forskning). I tillegg ble det færre lave karakterer og flere høye. Eksempelet er å finne i boka "Vurdering i Skolen" av Per Lauvås, side 124-127. Det kommer en episode om dette senere.
Læreren Skage Hansen har utviklet Engebråten-modellen sammen med kollegaer. På Engebråten ungdomsskole får annenhver elev karakteren seks i 10. klasse, også på eksamen. Snittet på muntlig matematikk-eksamen er 5,1 mot 4,2 som er vanlig på landsbasis. Hvorfor gjør de det så bra?
Skage Hansen begrunner det med at de har bygd opp en helt unik modell som også omfatter undervisningspraksisen. En undervisningspraksis som ut fra min vurdering har svært god gjenklang i forskning. Skolen ligger på beste østkant, det er ingenting i elevgrunnlaget som tilsier så utrolig gode resultater. Resultatene økte markant etter at de la om til denne modellen. Det kan altså se ut til at læreren, og lærernes undervisningspraksis utgjør en stor forskjell for elevresultatene. Du kan lese mer om hvordan han jobber på hjemmesiden hans. Det kommer også en episode om dette til høsten.
Bedre resultater, mindre arbeid?
Jeg har mange slike historier. På et kurs på en lærerutdanning i Norge økte læringskvaliteten enormt hos studentene fordi foreleserne innførte et så enkelt (forskningsinformert) grep som å modellere hvordan oppgaven kunne løses. Dette enkle grepet satte i gang så store tankeprosesser hos studentene at de ønsket å lære mer enn det som sto i pensum! Studentene oppsøkte på eget initiativ praktiserende lærere "i felten" for å få mer kunnskap om emnene de skrev om. Oppgavene fikk en helt annen relevans, studentene bedre karakterer og økt læringsutbytte. Lærerne på Høgskolen fikk selv en mindre arbeidsbelastning, men oppnådde høyere læringseffekt hos studentene.
På min egen skole har jeg sett hvordan differensiering i matematikk, kombinert med høye forventninger, fjerning av frykt for å feile, et mestringslæringsprinsipp, resiprok undervisning kombinert med formativ vurdering har økt karaktersnittet med 1,2 i karaktersnitt på ett år, fra 2,6 til 3,8. Det kommer en hel episode om dette senere, figuren under er et forsøk på å forklare undervisningspraksisen. Mattelæreren klarte altså å få til et læringsresultat som er forventet etter flere års læring, til å oppstå hos elevene kun på ett år!
For meg er det ikke noe tvil om at kvantitativ forskning har rett: Den viktigste faktoren for barn og unges læring er læreren! Noen verktøy fungerer bedre enn andre. Hva man gjør som lærer, påvirker læringen i klasserommet. Verktøyene er overførbare til barneskole, ungdomsskole, videregående skole og høgskole.
En måte å redusere kompleksiteten i klasserommet på, er å ha en forskningsinformert praksis. Da kan man for eksempel velge å bruke Jigsaw (1,2 i effektstørrelse) som metode ved stor klassestørrelse, for klassestørrelsen får man antageligvis ikke gjort noe med.
Et annet eksempel på å redusere kompleksiteten i en stor elevgruppe, er å bruke flipped classrom til differensiering.
Et profesjonelt skjønn kombinert med kvantitativ forskning
I dagens episode går jeg gjennom 8 verktøy som jeg mener alle lærere bør ha i sin pedagogiske verktøykasse. Jeg bruker ordet verktøy generelt, selv om det også kan inkludere prinsipper/undervisningsmetoder/forskningsfunn. Alt jeg presenterer er å finne på Hatties 2018-liste. Disse verktøyene har høy sannsynlighet for å fungere i undervisningen din. Du må naturligvis bruke ditt profesjonelle skjønn for å få dette til å fungere best mulig, på rett tid, i rett kontekst, i rett kombinasjon med andre verktøy, og så videre. Da får du et utgangspunkt som har høy sannsynlighet for å fungere.
Dersom du er skeptisk på grunn av kvaliteten på forskninga eller statistikk-bruken til Hattie, så kan du gå på denne siden for å undersøke kvaliteten: https://www.visiblelearningmetax.com/.
Verktøyene blir gjennomgått i podcastepisoden over, og du kan fordype deg i videoene under, som jeg har funnet ulike steder på nett. Kvaliteten på videoene kan diskuteres, men flere av videoene er helt enestående, særlig videoen om Jigsaw og mestringslæring. Jeg får også mye ut av videoen om modellering.
Åtte verktøy som vil bedre undervisningspraksisen din
Modellering (1,29 i effektstørrelse)
Strategi for inkorporere ny kunnskap med eksisterende (0,93 i effektstørrelse)
Piagetanske programmer (1,28 i effektstørrelse)
Mestringslæring (0,57 i effektstørrelse)
Høye forventninger til elevene (1,29 i effektstørrelse)
Jigsaw (1,2 i effektstørrelse)
Mikroundervisning (0,88 i effektstørrelse)
Oppsummeringer (0,79 i effektstørrelse)
Se videoer om hvert emne under:
Modellering:
Strategi for å integrere ny kunnskap med eksisterende:
Piagettanske programmer:
Mestringslæring:
Høye forventninger:
Jigsaw:
Mikroundervisning:
Oppsummering: