top of page

Sakte, men sikkert mot verdens beste skolesystem i 2028

Øyvind Børven

Oppdatert: 27. juli 2023

Bli med på en spennende reise der vi forsøker å gjøre norsk skole til et av verdens beste skolesystemer innen 2028: En skole der alle barn og ungdommer trives i et trygt fellesskap, utfolder sitt potensiale, og vokser opp som engasjerte medborgere som aktivt bidrar til en bedre verden. Tenk deg mulighetene – ville ikke det vært fantastisk?


I ett av mine tidligere innlegg i Utdanningsnytt har jeg vært uredd og konkret, og jeg foreslo ambisiøse målsetninger mot 2028:

  • Elevene bør oppnå så høy faglig læring at vi rangerer blant de fem beste landene på PISA-testen innen 2028.

  • Unge mennesker skal ha så høy livskvalitet at hele 93 prosent av dem oppgir å være tilfredse med sine liv innen 2028, uavhengig av kjønn, ifølge Ungdata-undersøkelsen.

  • Vi bør jobbe målrettet for å opprettholde høy gjennomføringsrate innen 2028, det vil si 88 prosent innen yrkesfag og 93 prosent innen studieforberedende. Resultatene må være solide og stå seg i møte med eksamener og fagprøver.

Selv om veien frem kan virke lang, er det ikke umulig å oppnå disse målene. Noen kritiserer slike ambisjoner og mener de minner om New Public Management (NPM), men jeg mener at det er viktig å ha klare mål å strekke seg mot.

Norsk skole er allerede godt finansiert og rangerer som det fjerde best finansierte utdanningssystemet i verden. Lærerdekningen er også høy sett i verdenssammenheng. (lenket til tall før lærernormen). Riktignok er det nok flere elever med behov for tilrettelegging i norske klasserom, enn det som er vanlig i andre land. Vi bør imidlertid ikke nøye oss med en godt finansiert skole kun på papiret, men sikte mot at ressursene faktisk når frem til elevene! Jeg er overbevist om at det finnes tilstrekkelige ressurser i systemet, men at de må fordeles på en bedre måte. Kanskje vi kan kutte i byråkratiet eller se nærmere på PPT? Jeg skulle ønske informasjon om hva pengene går til i skole-Norge var lettere tilgjengelig, så ta gjerne kontakt dersom du har innsikt!

Jeg har vært i samtaler med flere rektorer som har lykkes med å skape gode skoler, og disse erfaringene deler jeg gjennom min podkast "Et bedre skole-Norge". Jeg har også fordypet meg i bøker om emnet og snakket med verdensledende eksperter. Det finnes mange ulike fremgangsmåter, og hver skole og kontekst er unik. Likevel samler jeg på disse historiene som ekornet samler nøtter – du vet aldri når det kan komme til nytte!


Mange avventer at noen skal trå til og fikse skolesystemet. En rektor jeg tidligere samarbeidet med konfronterte personalet på sin nye skole om hvorfor de ikke tok tak i åpenbare problemer. Svaret var at de ventet på at "nogen" skulle ta tak. Da slo rektoren kontant tilbake: "Vel, nogen jobber ikke her! Vi er nogen!".

Nå er jeg selv rektor, og jeg kjenner på ansvaret og presset når jeg deltar i offentlige debatter. Likevel er det urealistisk å ha overdreven tiltro til politikere. Turnoveren er høy, og de kan bli distrahert av politiske spill og andre saker. Derfor har jeg fått en idé: La oss begynne med små skritt på vårt eget nivå for å påvirke endringen vi ønsker å se.

Konkrete forslag før skolestart

Etter å ha rådført meg med engasjerte lærere i Facebookgruppen "Status lærer", bruker jeg for en gangs skyld ikke forskning og statistikk for forslag til hva vi burde gjøre. Jeg har ikke inkludert alle, men valgt ut de jeg tror har bredest apell, og forsøkt å tydeliggjøre dem så godt det lar seg gjøre. Her er utvalget:

På Systemnivå:

  • Mange mener at Opplæringsloven kapittel 9A bør revideres for å håndtere utfordrende elever bedre.

  • Sikre tilstrekkelige ressurser og riktig fordeling for å oppnå ambisiøse mål.

  • Sørg for tilgjengelig og transparent informasjon om hvordan midlene brukes i utdanningssystemet.

  • Høyere lønn.

EBSN oppfordrer: Skriv kronikker, avtal møter med politikere og så videre.


På Skoleledernivå:

  • Sørg for oppdaterte ressurser, som bøker og utstyr, til alle elever. Det er ganske viktig. Du har ikke rammer? Bare fiks det allikevel. Kidsa trenger det. Som den suksessfulle rektoren Per Solli sa det: Det bra å være litt "punk".

  • Planlegg effektive og meningsfulle planleggingsdager for bedre samarbeid og undervisningsopplegg som kommer elevene til gode. Spør om innspill fra lærerne i forkant, men ha siste ordet. Ikke få inn et DeKomp-foredrag ingen ser nytten i. Du kaster fort bort 2800 kr per lærer som deltar på en slik dag i tapt arbeidstid og det blir ... sykt dyrt.

  • Lag konkrete kunnskapsmål i tillegg til kompetansemål. Lag en ekstra kolonne i semesterplanene hvor lærerne kan konvertere de vage kompetansemålene til konkrete kunnskapsmål. Dette må du klargjøre før skolestart. Sjekk tempen på det først. Kanskje det er noe annet som er viktigere. Men læreplanene blir ikke fornyet på en stund (forhåpentligvis), så det er like greit å fikse systemproblemet først som sist. Det hjelper ikke med dybdelæring når eksamen kommer, si! Dette kan være et fint samarbeidsprosjekt for flere faglærere. Men: Sjekk tempen i kollegiet.

  • Støtt tolærersystemet og sørg for tydelig arbeidsfordeling mellom lærerne. Se hva som trengs for å få det til å funke bra!

  • Reduser lærernes dokumentasjonsarbeid til et minimum for å frigjøre tid til at de kan forbedre undervisningen.

På Lærernivå:

  • Fokuser på klasseledelse for å skape et trygt og trivelig læringsmiljø.

  • Skap en god læringskultur med avklarte forventninger og tydelige regler. Det har høy direkte effekt på elevenes motivasjon. Kanskje forventningene også må informeres om til foreldrene? Her gjelder det å være i forkant.

  • Mitt eget forslag er å jobbe for å skape en sterk fellesskapsstruktur i klassen, og forsøke å være i forkant av utviklingen av et negativt miljø. Fellesskapende didaktikk kan være en mulighet. (Dette sier jeg som en rektor som selv har undervist og vært kontaktlærer.)

  • Samarbeid godt med kollegaer i tolærersystemet for å møte elevenes individuelle behov.

Barneskole:

Oppmuntre til lek og uteskoleaktiviteter for trivsel og kreativ læring. Vurder tiltak som skjerming av førsteklassingene for å skape trygghet og tilhørighet.


Avslutning

Vi kan ikke sitte å vente på “nogen”. Jeg mener vi må ha ambisiøse målsetninger for skolen vår. Vi må snakke om alt som ikke fungerer, og løse det vi kan på vårt nivå, og gjerne inspirere de som er på nivå over oss. Jeg har sett uendelig mange lærere og skoleleder som utgjør en positiv forskjell for barn og unge. Ved å starte med små, men kraftfulle endringer på vårt eget nivå, kan vi sammen skape en bedre skole, der barn og unge blomstrer og blir fremtidens engasjerte medborgere. Bli med på marathonet om å gjøre norsk skole til verdens beste i 2027.




305 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


  • Spotify Social Ikon

©2022 by Et Bedre Skole-Norge. 

bottom of page