Søk
  • Øyvind Børven

Sikre hester du kan satse på

Hva kan være lurt å satse på som lærer, skoleleder eller profesjonsfellesskap? I jungelen av muligheter finnes det noe som sannsynligvis vil fungere bedre enn noe annet. I dette innlegget har vi samlet noen høydepunkter.

Profesjonsfellesskap er det store moteordet for tiden. Det å samle lærere for å samarbeide og utvikle undervisning sammen kan fungere utrolig bra! Det man fort glemmer er at det også kan fungere... mindre bra. Hvordan får man det til å fungere bra? Det kommer naturligvis an på en rekke faktorer. Fullan og Hargreaves (2014) deler lærersamarbeid inn i fem ulike kategorier: (1) Den privatpraktiserende læreren, (2) balkanisering, (3) kunstig kollegialitet, (4) profesjonelle læringsfellesskap og (5) utvidet kollegialitet.


Det fungerer ikke så bra å løse alle utfordringer alene. Å være en del av et miljø med støttende omgivelser er nødvendig for å utvikle seg over tid (Kraft og Papay, 2014). Er fellesskapene på norske skoler gode, eller er det balkaniserte miljøer hvor ulike fraksjoner kjemper om makten? Eller er det kunstig kollegialitet hvor skolelederne flyr rundt og observerer lærere uten at lærerne forstår vitsen med det hele?


Et spor de fleste nok folk følger, er ved å samarbeide om planlegging- og gjennomføring av undervisning. Man kan for eksempel bruke metode lesson study. Flere hoder tenker bedre enn ett, og det er utrolig mye kompetanse som bør komme opp og frem på ethvert lærerværelse. Hvor mange bør samarbeide? Her må man bruke skjønn. Målet er å skape best mulig læring hos elevene. En felle er at for mange samarbeider av gangen, og at noen derfor opplever møtene som dårlig utnyttelse av tid som skal komme elevene til gode.


Et annet spor man kan følge som sannsynligvis vil ha høy effekt, er å ansvarliggjøre den enkelte læreren eller skolelederen for vedkommendes innsats, og evaluere hva som kan bli bedre. Det høres kanskje skummelt ut? Uten et resultatansvar tror jeg ikke man kan oppnå en læringssone. Amy Edmondsen har skrevet en del om dette, i forbindelse med sitt arbeid knyttet til psykologisk trygghet. Dersom man ikke blir holdt ansvarlig for det som ikke fungerer bra ("feilene" sine), lærer man rett og slett ikke av dem! Mitt spørsmål er om vi for ofte befinner oss i komfortsonen, og ikke i læringssonen? Elevene kan derimot bli vurdert i hytt og pine, og befinne seg i angstsonen nederst til høyre.


Dennis Shirley og Andy Hargreaves er ute med boken "Fem veier til elevengasjement" (2022, Cappelen Damm Akademisk). Min co-host, Kjersti Normann og jeg hadde gleden av å ha dem som gjester i podcasten vår tidligere i år. På et spørsmål om hva Hargreaves trodde kunne gjøre Skole-Norge bedre som ikke ble tatt opp i podcasten, svarte han samarbeid i det profesjonelle læringsfellesskapet. Han tok diverse forbehold, men hans utenfra-blikk på den norske læreren, var at vedkommende ofte har jobbet alene.


I boka deres deler de også hva som kan øke engasjementet- og motivasjonen til elevene. Forskningen kommer fra skolekonteksten i USA og Kanada. Det de har funnet ut kan du se på figuren jeg har laget under. Misnøye hos elevene, hevder de ofte kommer som en konsekvens av summativ testing. De kaller denne testingen for skolens Voldemort: Et monster som dreper motivasjonen til elevene og dreper all "magi".

Shirley og Hargreaves løfter frem mye som kan fungere positivt. For eksempel kan man la elevene få lov til å drømme litt om fremtiden og hva slags liv de vil ha, og lage seg et fremtidsbilde av denne drømmen. Deretter kan man hekte, la oss si matematikkundervisningen, på dette fremtidsbildet. Da kan det hende barn og unge ser en større relevans ved undervisningen enn kun ved å bli fortalt "du kommer til å trenge dette når du blir stor". Et annet eksempel er å ta utgangspunkt i elevene interesser, og hekte undervisningen på dette. Et tredje eksempel er å involvere elevene. Et fjerde tips er å fjerne distraksjoner slik at elevene opplever nødvendige betingelser for mestring. Hør gjerne mer i episoden her.


Forskning fra norsk kontekst

Her på berget foregår det også mye forskning om hva som fungerer bra for elevenes læring. I dagens episode medvirker Christian Wendelborg, forsker I ved NTNU Samfunnsforskning. Han har ledet en rapport hvor de har analysert fjorårets resultater fra elevundersøkelsen. Under ser du en skjermdump fra rapporten som heter "Elevundersøkelsen 2021" (Wendelborg, C. og Utmo, I, 2022).

Den enkelte lærer kan utgjøre en stor forskjell for elevene. En lærer som har en god relasjon både i forhold til det faglige og det sosiale ser ut til å være svært viktig. At læreren skaper en god læringskultur i klassen, vil også være positivt elevens læring. Det at læreren er god på å differensiere slik at alle elever opplever mestring, er også viktig.


På skolenivå bør profesjonsfellesskapet satse på å overholde felles regler, slik at elevene vet hva som gjelder. Det vil sannsynligvis øke motivasjonen. En god læringskultur er også viktig. Det tredje man bør satse på er at alle elever opplever mestring, for eksempel ved å dempe summativ testing. I episoden forteller Wendelborg at ved å ha gode rutiner for skole-hjem-samarbeid, kan man også få elevene til å oppleve økte forventninger. Hjemmet kan ha mye å si for det som skjer i skolen. Kanskje kan det være en bedre "investering" å ha en positiv samtale om (eller med) en elev med en forelder i fem minutter, enn å snakke med eleven i 30 minutter?


I dagens episode får du også konkrete tips til hvordan det er mulig å legge opp en mestringsorientert undervisning med fokus på læring og ikke prestasjoner. Lars Benestad, lektor ved Fagerborg ungdomsskole i Oslo, forklarer hvordan han har gjort det i praksis i matematikkfaget. Hans erfaring er at elevene er mer motiverte og får bedre resultater.


Kort oppsummering

På skolenivå kan det være klokt å satse på økt mestring ved å dempe den summative vurderingen. Det kan også være positivt for elevenes motivasjon om man håndhever felles regler. På lærernivå er det som alltid klokt å jobbe relasjonelt, og la elevene oppleve mestring, for eksempel med differensierte opplegg. På vår skole satser vi blant annet på felles regler og økt foreldreinvolvering.


Hør mer i dagens episode!











Kilder:

  • Fullan, M. og Hargreaves, A. - Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler (2014), Cappelen Damm Akademisk

  • Kraft, M. og Papay, J. (2014) - Can professional environments in schools promote teacher development? Nettressurs: https://journals.sagepub.com/doi/10.3102/0162373713519496

  • Hargreaves, A. og Shirley, D. - Økt elevengasjement (2017), Cappelen Damm Akademisk

  • Edmondsen, A. - The Fearless organization (2018)

  • Wendelborg, C. og Utmo, I - Elevundersøkelsen 2021 (2022), NTNU Samfunnsforskning


101 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle