Slik bygger du opp et profesjonelt fellesskap


I den nyeste episoden "Slik bygger du opp et profesjonelt fellesskap del 1 og del 2" får jeg besøk av Alona Laski. I del 1 snakker vi om hva er profesjonelt fellesskap er og hvorfor det er viktig. I del 2 snakker vi om hvordan man bygger opp et slikt profesjonelt fellesskap.


Alona Laski er ansatt på SELL (Senter for livslang læring) og arbeider med skoleutvikling. Verktøyene hun går gjennom i "Slik bygger du opp et profesjonelt fellesskap del 2" blir brukt for å fasilitere prosesser i profesjonsfellesskap. Det var disse verkøyene jeg savnet da jeg skulle bygge opp et profesjonelt fellesskap på skolen min.


Her er min første gjest i skriftformat, pennen er herfra ført av Alona Laski.


Mirakelspørsmål- Løsningsfokusert tilnærming

Tenk deg at du våkner i morgen og at et mirakel har skjedd, dine utfordringer er løst:​

Hva vil være de første tegnene på dette? ​Hvordan kan andre (elever, kollegaer, og foreldre) se konkrete kjennetegn på dette?


Å utvikle lærende skoler handler om å utvikle kulturer som er spørrende og nysgjerrige, blant annet med hensyn til å utforske hverandres praksis. Et sentralt poeng er at hvordan vi stiller spørsmål får betydning for våre opplevelser. Problem og negativitet forsterkes gjerne om vi bruker et negativt språk. Et viktig premiss er derfor at man bør rette samtalen inn mot det man ønsker, fremfor det man ikke ønsker. LØFT kan være anvendbart i situasjoner hvor lærere ønsker forandring og nye løsninger på utfordringer. Innen løsningsfokusert tilnærming har man utviklet en rekke spørsmålskategorier, ett av disse er mirakelspørsmål.


Slike spørsmål kan bidra til å visualisere endring noe som er nyttig dersom vedkommende ikke ser for seg en løsning eller opplever lite mestring. Å avdekke egne løsningsstrategier vil også være mer motiverende enn å få andres råd. Mirakelspørsmålet kan konkretisere en visjon av hvordan det vil se ut når alt funger på sitt beste. Å forestille seg eller drømme om en framtidig idealorganisasjon, skaper positive forventninger om denne og et generelt mer Growth mindset. (jf. Carol Dweck)

Praktiske tips

Disse spørsmålene kan stilles i forhold til en hvilken som helst situasjon i læreres praksis. Det kan også være et motiverende spørsmål som oppstart på nye perioder, som for eks. nytt skoleår og i forhold til periodeplanlegging. Videre kan spørsmålene også brukes som løsningsfokusert lytting, altså deltakerene får i oppdrag å lytte etter disse områdene i samtalene seg i mellom: Hvordan beskrives konkrete tegn på mirakel-situasjonen i samtalen blant annet. Disse spørsmålene kan danne utgangspunkt for skolens utviklingsarbeid og tilhørende tiltak. Som leder vil du også kunne spørre profesjonesfellesskapene hvordan du kan bidra for å legge til rette for at denne tilstanden realiseres ved skolen.


Utviklet med bakgrunn i Langslet, G. (2012). LØFT på sitt beste. Oslo: Gyldendal




Læringstrappa – et bevissgjøringsverktøy i samtaler


For å utvikle læring i skolen er det vesentlig å dele erfaringer med andre, og å gjøre dem til gjenstand for refleksjon og systematisering. Her kommer en gjennomgang av trinnene:

  1. På det første trinnet prater man løst og fast om det man erfarer. Dette er den løse praten på personalrommet over en kaffekopp, på teamet, i korridoren etc. Praten inneholder en viktig sosial dimensjon og kan være med å bygge tillit, noe som i seg selv er et avgjørende fundament for å utvikle gode profesjonsfellesskap.

  2. Neste trinn i læringstrappa er preget av systematisering av hverdagserfaringene. Dette er en prosess hvor de like erfaringene samles i kategorier, og på denne måten tegner det seg noen hovedmønstre.

  3. Etter kategoriseringen følger koblingsfasen, hvor de kategoriserte erfaringene kobles opp mot hverandre. Refleksjon bør støttes med relevant teori. Å sette seg inn i teoretiske begreper og andres refleksjoner omkring sammenlignbare hendelser, kan fungere som et nyttig redskap i refleksjonen.

  4. Ved å knytte an til teori, blir det mulig å se sammenhenger mellom erfaringene som det ellers ville være vanskelig å sammenkoble. Vi står nå på det øverste trinnet i læringstrappa.

Praktiske tips

I praksis vil trinnene i trappa overlappe hverandre. Poenget er at prosessen ikke må stoppe opp på det nederste trinnet, men fortsette på de andre trinnene for at erfaringsdelingen skal bidra til læring og erfaringsutforskning. En form for møteledelse kan derfor være å bruke trappa som et bevissgjøringsverktøy i samtaler med mål om å bevege seg oppover i trappa i løpet av samtalen. Trappa kan også brukes som ledd i møteforbredelse at lærere i forkant gjør seg noen notater i de ulike trinnene av trappa.


Utviklet med bakgrunn i Tiller, Tom (2006). Aksjonslæring – forskende partnerskap i skolen: motoren i det nye læringsløftet. Kristiansand: Høgskoleforlaget.


Praksistrekanten

Praksisteorien er individuell og hver yrkesutøver har ulik kunnskap, erfaringer og verdier. Siden denne praksisteorien ofte er del av læreres tause kunnskap, er et mål i samtaler å forstå sin egen praksisteori. Intensjonen er å skape større bevissthet rundt verdigrunnlaget som ligger bak den kunnskap man støtter seg til, og at handlingene i større grad er i tråd med P3-nivået. Lærere kan få større innsikt i dette ved å utfordres på å begrunne handlingene sine i forhold til P2 og P3 nivåene. I profesjonsfellesskapet er det altså vesentlig at det stilles spørsmål som berører teori og etikk bak yrkeshandlingen. Et slik bevisstgjøringsarbeid er vesentlig, både for den enkelte lærer og profesjonsfellesskapet. Å begrepsette taus kunnskap kan føre til at man gjenoppdager egen kunnskap, denne bevisstgjøringen vil styrke lærere generelt som fagpersoner fordi man beskriver, forklarer, analysere, vurderer det som skjer i praktiske situasjoner i lys av teori- og forskningsbasert kunnskap​.


Praktiske tips

En struktur for samtaler med utgangspunkt i praksistrekanten, kan være:

  1. Handlingsnivået – P1:Hva skjedde?

  2. Teori og begrunnelser – P2: Hva er din begrunnelse i lys av teori?

  3. Verdier og holdninger – P3: Hva ville du helst ha gjort, hvordan vil du fremme disse verdiene?Hva sier lærerplanverket?

Avgrens gjerne situasjonen slik at det blir et “eksemplarisk prinsipp” som utforsker konkrete epiosoder.


Disse nivåene kan videre brukes som struktur for å skrive en praksisfortelling, som så undersøkes videre som et veiledningsgrunnlag i kollegaveiledninger.


Utviklet med bakgrunn i , P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen.




534 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle