Søk
  • Øyvind Børven

Slik forbedrer du praksisen din med samarbeidslæring


Samarbeidslæring er en genial måte å få elevene å være aktive, til å jobbe sammen som en gruppe. Fremfor at man som lærer formidler ved tavla, kan man heller får elevene til å samarbeide om å oppnå den aktuelle læringen via ulike samarbeidslæringsteknikker. Disse har jeg mange eksempler på lengre ned i innlegget.


I følge Johnson et.al (1994) er"Samarbeidslæring ... organisert bruk av små grupper hvor elevene arbeider for å maksimere egen og andres læring"


Gode gamle Vygotsky og den proksimale utviklingssonen, altså. Her i Norge har vi i årevis hatt prosjektbaserte metoder, da har ofte hele gruppa fått en samlet vurdering på det totale arbeidet. I samarbeidslæring jobber elevene som en gruppe for å lære, men selve vurderingssituasjonen kan fortsatt godt være individuell.


For meg personlig er samarbeidslæringsteknikker noe jeg bruker i hver eneste time. Det er fordi det skaper aktivitet, elevene lærer av hverandre, de opplever som meningsfylt og det bedrer klassemiljøet. I følge forskning skal det også bedre elevenes prestasjoner, relasjonene elever i mellom og øke trivselen i gruppa.

Fem grunnprinsipper

Kort fortalt består samarbeidslæring av fem grunnprinsipper. Det er disse:

  • Positiv, gjensidig avhengighet

  • Eget ansvar

  • Medansvar og støttende interaksjon

  • Samarbeidsferdigheter

  • 3F - feedback, feedup og feedforward

Bildet er for øvrig lånt fra denne siden: https://grunerlokka.osloskolen.no/fagtilbud/satsingsomrader/samarbeidslaring/

I dagens episode forteller Eva Kosberg oss om Samarbeidslæring, hvordan elevengasjementet har økt betraktelig etter at hun begynte med det og hvordan det har forandret hennes rolle som lærer.


Åtte ulike samarbeidslæringsteknikker som vil forbedre praksisen din

Jeg gir deg også åtte ulike samarbeidslæringsteknikker for å komme i gang, eller bli videre inspirert. Samarbeidslæring er en samlebetegnelse for mange ulike teknikker. Totalt har gruppa 0,55 i effektstørrelse når det blir kombinert med individuell læring, i følge Hatties 2018-liste. Mange av teknikkene er ikke forsket veldig mye på enkeltvis, men Jigsaw-metoden er det. Den har hele 1,2 i effektstørrelse i følge overnevnte liste. Resiprok undervisning kommer også høyt opp med hele 0,74 i effektstørrelse.


Think, Pair and Share

IGP som det ofte blir kalt på norsk (Individuell, Gruppe og Plenum). Denne er veldig enkel og effektiv til å foraktivere elevene. F.eks. hva vet dere om den kalde krigen? Tenk selv ett minutt, snakk med sidemannen i ett minutt, så snakker vi om det i plenum etter det.

Resiprok undervisning (0,74 i effektstørrelse i følge Hatties 2018-liste)

Svært effektiv i matematikk, men fungerer veldig bra i mange andre fag. Elever samarbeider om å lære bort ulikt lærestoff til hverandre, ut i fra nivået de er på.

Jigsaw

Metoden har jeg allerede nevnt på bloggen en god del ganger. Det er fordi den er helt fantastisk. Her kan elever grupperes på kryss og tvers ut fra forutsetninger og typer. Den fungerer effektivt både til innføring i temaer og fordypning. Den er med sikkerhet i forskning, noe av det du kan være sikker på at fungerer i klasserommet.

Klasseromsdiskusjon med stasjoner

Ifølge Hatties 2018-liste gir klasseromsdiskusjoner høy effekt på læring, hele 0,82 i effektstørrelse. Det må selvfølgelig gjennomføres bra av læreren, og oppleves relevant for elevene for å fungere bra. Under ser du et eksempel på åssen du kan gjennomføre en diskusjon med ulike stasjoner.

Sokratisk sirkel

Er det tradisjonelle bussoppstillingen i klasserommet kjedelig? Gir det lite rom for interaksjon og samarbeid? Sovner elevene på ordentlig når du holder på å gjennomgå temaer? Hva med å teste ut en Sokratisk sirkel? Noen bruker dette som fast oppsett gjennom hele året. Ikke hele tiden, naturlig nok, men til innføring i ulike temaer. God teknikk til alle fag hvor muntlighet, diskusjon og drøftning er viktig.

Speed-date

Jeg har vært borti klasser hvor elevene ikke vet navnene på noen av de andre elevene etter to år. Det er for galt! Noe som er godt for læring, sosialisering og klassemiljøet er en god, gammeldags speed-date. Man kan bruke det som foraktivering, repitisjon, underveis-oppsummeringer og mye, mye mer. La oss si at jeg har vært vikar i naturfag og snakket om suksesjon. Hva er første fase igjen? Les på det i to minutter, så skal vi ha en speed-date. Elevene pleier å elske det. Videoen under forklarer det på en svært enkel måte.

4 hjørner / Corners

Hva mener elevene om ett tema? Man kan sette opp ulike muligheter de kan velge i hvert hjørne i klasserommet. Deretter kan de stå med andre elever i hjørnet som har valgt det samme som dem. Deretter kan man ta en felles samtale hvor hver gruppe kan forklare hvorfor de mener det de mener. Om det ga mening? Er du proff, ta gjerne en IGP i forkant, dertetter 4-hjørner øverlsen etterfulgt av en diskusjon i en Sokratisk sirkel. For å oppsummere tar du en speed-date.


World café

En teknikk som kan fungere bra for teambuilding, arbeid med klassemiljøet, idémyldring og andre prosesser som ikke krever fasitsvar, er World Café. Den passer bra til å utforske åpne spørsmål i grupper, og vil aktivisere elevene i svært høy grad.

Dersom du ønsker å lære deg enda flere teknikker, sjekk gjerne ut boka Samarbeidslæring i praksis (Fohlin). Jeg har ingen forbindelse med de som har laget den, men har fått mye ut av den selv, så dette er et velment tips, ikke reklame. Her kan den kjøpes: https://gan.aschehoug.no/samarbeidslaering-i-praksis-handbok-i-cooperative-learning







1 605 visninger1 kommentar

Siste innlegg

Se alle