Tror du det er ille i Osloskolen, bør du ta en titt på hva som foregår i Stockholm, Europas drapshovedstad. Hvordan kan man redde barn- og unge fra rekruttering til gjengkriminalitet gjennom utdanning? Dette er historien om Lillemor Bergquist og Susanne Normann, som tok på seg den utfordrende oppgaven med å snu Storvretskolan i Stockholm, noe de klarte på bare åtte måneder.
Kontekst
Stovretskolan er en skole med 300 elever fra 4. til 9. trinn, inkludert tilpasset grunnskole for 1. til 9. trinn som ligger i utkanten av Stockholm. Skolen hadde en rykte for regelbrudd, disiplinproblemer og elendig studiero. Til slutt gikk myndighetene inn, og bestemte at Lillemor og Susanne skulle gå inn og rydde opp i ukulturen.
Svært mange elever hadde unntak fra vanlige regler på grunn av diagnoser eller vanskelige hjemmeforhold. Lærere og ledelse hadde resignert, og elevene hadde i praksis tatt over makten på skolen. Da politiet kom for å "rydde opp", kastet elevene kinaputter i matsalen i protest. Hver mandag begynte ledelsen med runde rundt bygget for å se hvor mye som hadde blitt ødelagt i løpet av helga. De to rektorene var overbevist om at de ville klare å snu skolens utvikling, men usikker på hvor mange sikkerhetstiltak de ville trenge. Var spesialtransport inn til området med livvakter nødvendig?
Ingen konsekvenser ved regelbrudd
De klarte seg uten spesialtransport, og begynte på arbeidet. Bergquist og Normann identifiserte at hovedproblemet lå i en uklar skolekultur der elevene ikke fikk noen konsekvensene av å bryte regler. Dette skapte et negativt læringsmiljø som hemmet både trivsel, akademisk suksess og også skapte utrygghet. En nøkkel til deres suksess var å etablere tydelig autoritet og klare regler. Dette ga elevene struktur og forutsigbarhet, som igjen skapte en trygg læringsatmosfære. En viktig del av dette var å vise elevene at skolens regler var ikke forhandlingsbare. Det ble lange køer utenfor rektorenes kontor de første ukene. Rektorene tilbød støtte og spurte om det var noe elevene ikke forstod i forhold til reglene. Stort sett hadde elevene tenkt de kunne slippe unna med regelbrudd, for eksempel å ikke ta av seg skoene i sone man skulle gjøre det. Da de forstod at alle regler gjaldt alle elever, fant de ut at det var bedre å følge reglene.
Dette var særlig viktig for de såkalte "strategismarte" elevene, som ofte ser etter veier rundt regler og konsekvenser. Radarparet sørget for at disse elevene ikke lenger kunne oppleve at det var mer gunstig å bryte regler enn å følge dem.
De brukte også positiv forsterkning og positiv feedback. Utover dette gikk de vekk fra et konsept som er populært i Sverige kalt "lågaffektivt bemøtende", gjerne kalt lavaffektiv tilnærming på norsk. Det handler om å snakke med rolig stemme og spørre om elevers emosjoner tilknyttet ulike handlinger ala (barnestemme) "hva følte du da du kastet den boken i hodet på Petter?". Susanne og Lillemor mener tvert i mot at man bør ta konflikter før de vokser seg store, og benytter en annen metode kalt "målfokusert tilnærming" hvor man lærer barn og unge at det alltid er best å følge normen, og at alternativet er verre. De bruker strategisk ledelse, og ser an hvor autoritære de behøver å være ut fra situasjonen. Dersom en situasjon eskalerer, sørger de alltid for å være lavaffektive i en slik tilnærming. På godt norsk, kan man si at de er rolige men tydelige på hva som gjelder.
Normann forteller at de ikke trengte ekstra ressurser for å snu skolen. De hadde allerede mange assistenter som fulgte elever en-til-en uten at det hjalp nevneverdig på miljøet. Etter å ha omskolert disse til elev-coacher, ble det enkelt å opprettholde ro og orden.
Etter at normer og regler var etablert, vektla rektorene å gjøre miljøet godt, blant annet ved å ha soner hvor man kunne slappe av å ha det koselig.
Parallellt med dette utarbeidet Lillemor Bergquist rutiner og avklaringer i organsiasjonen, noe som økte tydeligheten og gjorde lærere og støttepersonell selvhjulpne. En rutine de innførte, var en konflikthåndteringsrutine som alltid endte med at man ba den krenkede part om tilgivelse. Den viste seg å være svært effektiv.
Susanne Normann skal nå jobbe med en større gruppe skoler i Kalix i Sverige. Det blir spennende å se hvordan måten de jobber på slår ut på systemnivå. Hennes erfaring med målfokusert tilnærming, er at det fungerer bra på skoler med utfordrende elevatferd, men også på eliteskoler.
Fem steg til en bedre skole
Oppsummert kan vi si at de fulgte disse fem stegene for å skape en god skole for barn og unge:
Alle regler gjelder alle elever alltid. Alternativet til å følge reglene er verre enn å følge dem. Dette er særlig viktig for strategismarte elever.
Målfokusert tilnærming: Ta tak i konflikter og uenigheter på et tidlig stadium for å hindre eskalering. Vær strategisk i utøving av ledelse og autoritet ut fra hva situasjonen eller eleven trenger.
Bruk ressurser strategisk, for eksempel ved å endre rollen til elevassistenter e.l.
Når miljøet er trygt og reglene følges, gjør miljøet "varmere" for eksempel med å skape en fin lesesone e.l.. La skolen bli et godt sted å være.
Øk organisasjonens tydelighet og gjør lærere selvhjulpne.
Normann og Bergquist er ute med bok på svensk. Selv uten å ha lest den, anbefaler vi den!
I dagens episode blir vi også servert noen sannhetens ord fra den legendariske svenske rapperen Ken Ring. Han forteller åpent om hvor latterlig han opplevde lærernes opptreden da han som forelder måtte i møte fordi sønnen hadde slått ned en kvinnelig lærer og kalt henne h*re. Ken Ring deler også refleksjoner rundt den svenske gjengkriminalitetens økende trend og gir kontroversielle råd til skolepersonell. Hans unike perspektiv, etter å ha spilt gratis i over 30 gratis begravelser for gjengkriminalitets ofre, gjør han til en troverdig "forstedenes røst", og bidrar med dyp, nådeløs innsikt.
Hør dagens episode: