I skolen er det ikke manko på nyttige prosjekter og gode intensjoner. De fleste som har vært noen år i skolen, har opplevd at prosjekter ikke kom ordentlig i gang, ble halvveis implementert, eller strandet underveis. Det kan være fordi enkelte politikere, skoleledere og lærere ønsker endring for ofte, og aldri får implementert noe ordentlig. Enkelte lærere utvikler endringsvegring på bakgrunn av dette, og stiller seg på bakbeina så fort noen ønsker å forbedre noe.
Det siste året har vi sett at norske lærere er svært omstillingsdyktige, samarbeidende, dynamiske og fremoverlente. Jeg vil påstå at lærerrollen slik jeg kjente den, er forandret for alltid - i positiv retning. Men nå skal vi over til en annen suksesshistorie.
Tangen VGS var spredt på tre ulike lokasjoner. Disse tre ulike avdelingene flyttet sammen inn i et nytt bygg. Tre kulturer skulle bli en. De skulle skape en felles, forskningsinformert undervisningspraksis på både studiespesialisering og yrkesfag. Jeg skal nå se på hvordan de implementerte den nye undervisningspraksisen i lys av Eirik Irgens 5-trinnsmodell.
Fra individuell påvirkning til organisatorisk læring
Engasjerte skoleledere kan brenne seg ut på at de ikke får omsatt sine gode tanker i praksis. Det er naturligvis svært frustrerende. De har et kjempegodt prosjekt de virkelig har troen på, som de vet at elevene vil nyte godt av. Selv kan de masse om det aktuelle emnet, men de får ikke til selve implementeringen.
I boka "Profesjon og organisasjon" (Fagbokforlaget, 2007) skriver Eirik J. Irgens om en 5-trinnsmodell for organisatorisk læring. Kort fortalt er det fem trinn læringsprosessen må gå gjennom før man kommer til organisatorisk læring. På veien til organisatorisk læring er det også fire filtre. Det er mye som ikke bør implementeres, derfor er det godt at det er "vanskelig å komme gjennom nåløyet". Samtidig er det viktig å styre organisasjonen i riktig retning, og få de riktige satsningsområdene til å nå til topps i modellen.
5-trinnsmodellen i praksis
På Tangen VGS var målet å få implementert en felles, forskningsinformert verktøykasse bestående av undervisningsmetoder som har høy effekt i følge forskning. Jeg går nå igjennom modellen med Tangen VGS som case.
Trinn 1: Påvirkning
I historien om Tangen VGS startet endringen med at avdelingslederne Marianne Eik og Conny vanHelvoirt ble sendt på kurs med Dr. John Hattie og James Notthingham.
Trinn 2: Innlæring
Det førte til at Marianne Eik og kollegaen ble inspirerte, de skaffet bøker og fordypet seg i forskning og praktiske undervisningsmetoder, som Hattie, Petty og Nottingham. I tillegg brukte de Youtube aktivt for å finne gode eksempler på undervisningsmetoder. En avgjørende faktor her, var i følge Eik at det var satt av tid.
Trinn 3: Kunnskapsutvikling
Som praktiker med skoleledererfaring vil jeg si at dette er et svært viktig trinn. Ofte tror man som skoleleder at dersom man forteller lærerne hva de bør gjøre, så vil de gjøre det. Det er sjeldent tilfelle. Lærerne trenger ofte å forstå hva de skal gjøre ved å lære aktivt.
På Tangen VGS kjørte Eik og kollegaen en prosess hvor de skapte en bevissthet om hvorfor det var viktig å få en forskningsinformert undervisningspraksis. Det var blant annet med at lærerne måtte forklare hvordan de begrunnet sine valg av undervisningsmetoder. Var det på grunn av tradisjon, tips fra kollegaer, tidligere brukererfaringer eller fordi forskning sa at dette var best?
I tillegg kjørte Eik og kollegaen samlinger for lærerne, hvor de måtte gå inn i en elevrolle, og oppleve undervisningsmetodene i praksis. Dette vil jeg påstå er et avgjørende punkt. Da forstår lærerne hvordan undervisningsmetodene faktisk fungerer. Dette er et krevende punkt for lederen, og her må man "stå i det", og binde seg til masten. Det er ofte her man møter mye motstand. Her må man ikke målet av syne, og la seg friste til å gi opp.
Trinn 4: Kunnskapsanvendelse
Dette trinnet kan være vanskelig å få til som skoleder: Virkelig få lærerne til å gjøre det man ønsker. Her var antageligvis lærerne på skolen såpass overbevist om hvorfor det var lurt å bruke undervisningsmetoder basert på forskning, de visste hvordan metodene fungerte, og hadde fysiske rammefaktorer i orden. De som var litt avventende så at kollegaer som var mer fremoverlente skapte engasjement og begeistring hos elevene. Dermed ble de med.
Her går det også an å bruke for eksempel microteaching, kollegaveiledning, lesson study, skolevandring og andre verktøy for å få til implementeringen.
Trinn 5: Organisatorisk læring
Fortsatt, etter mange år, har Tangen VGS en forskningsinformert undervisningspraksis. Det er imponerende. Det har foregått en organisatorisk læring, og Eik forteller at en yrkesfaglærer til og med lagde en fysisk verktøykasse med læringsverktøy og aktiviteter i, som for eksempel laminerte stjerner, fluesmekkere m.m.
En endringsprosess er rotete
En stor, inngripende endringsprosess er naturligvis et rot av dimensjoner til tider. Allikevel kan det være nyttig med modell som Irgens 5-trinnsmodell for å få en bevissthet om rekkefølgen i endringsprosessen. Et blogginnlegg som dette vil naturligvis ha sine begrensninger i forhold til lengde og omfang.
Hør episoden om hvordan Marianne Eik og kollegaen transformerte skolens pedagogiske praksis her:
Ønsker du en annen "oppskrift" på åssen du kan gjennomføre endring, les gjerne klassikeren "Kotters 8 steg til endring" her.