Søk
  • Øyvind Børven

Slik kan du bruke egenvurdering

I dagens to episoder snakker vi om egenvurdering- og hverandrevurdering. Lektor Lars Benestad fra Fagerborg ungdomsskole i Oslo gjester del to. Han deler en interessant historie om hvordan han jobber med egenvurdering i matematikkfaget.


Benestad så at den tradisjonelle vurderingspraksisen ikke fungerte godt, og forsto at det var et stort behov for endring. Han og kollegaer valgte å være modige for å finne vurderingsmetoder som var mer læringsfremmende. De var godt oppdatert på forskning, hadde en foreldregruppe som var åpne og motet til å teste ut nye løsninger, til å prøve å feile. I episoden deler Lars sin metode for matematikkfaget. Jeg gjengir den forkortet her.

(Illustrasjonsfoto)

Lars´ metode

Lars lar elevene vite at han vurderer kompetansen deres hele tiden, at han er på jakt etter kompetanse. Han lar elevene skrive logg på slutten av hver time, hvor de reflekterer over hva de har lært og hvordan. Dette kalles metarefleksjon på finspråket. Hva lærte de mest av, og hvilke strategier brukte de? Elevene finner selv ut hva de kan, og hva de må lære seg fremover.


Elevene har ikke prøver, men det minner. De har oppgaver de skal gjøre innenfor et visst tidsrom, men det kalles arbeidsøkt. Før de har en slik økt, lager Benestad og elevene vurderingskriterier til prøven. Elevene vurderer selv kompetansen sin ut fra resultatene på prøven og skriver en egenvurdering av sin egen kompetanse. Det er egenvurderingen Benestad vurderer, men ikke med karakter. Det ville ødelagt hele opplegget, i følge Benestad. Det at egenvurderingen blir vurdert fører til at elevene opplever den som særdeles viktig, og ikke selve resultatet på arbeidsøkta i seg selv.


Benestad forklarer i episoden at det blant annet fører til at elevene forstår bedre hvilke type oppgaver de bør jobbe med for å øke kompetansen sin. De øker treffsikkerheten, og får en naturlig, mestringsorientert utvikling. Per nå jobber han med 8. klassinger, og han ser at de er godt trent til å skrive egenvurderinger, bedre enn noen 10.-klassinger han har hatt.


Påvirker det kulturen i klasserommet?

Benestad forteller at å jobbe på denne måten fører til interessante matematiske diskusjoner, høyere motivasjon og en bedre læringskultur. Jaget etter det riktige svaret er borte. Høres ganske bra ut?


Hør historien i dagens del 2-episode.

Hør gjerne også del 1:


I følge Udirs egen veileder, kan man bruke mange ulike metoder for å vurdere elevens kompetanse. Jeg har laget en (humoristisk ment) illustrasjon under. Benestad ser ut til å bruke læringslogg, observasjon, samtaler, dialog og diskusjoner som metoder for å forstå hva slags kompetanse eleven har. I motsetning til "ulike typer ... skriftlige elevarbeider" som tradisjonelt har vært den vanligste formen, da gjerne prøve.



471 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle