I VG 29.01.21 kunne vi lese at hver elev som ikke fullfører videregående opplæring koster samfunnet 15,9 millioner kroner. Økonomien er en ting, verre er det med den reduserte livskvaliteten til ungdommene som faller utenfor, samt det uutnyttede potensialet samfunnet går glipp av.
Gjennomføringen i Norge er på 78,1 %. Enkelte fylker gjør det bedre enn hva man skulle forvente ut fra diverse variabler, mens andre fylker presterer under det man kanskje skulle kunne forvente. I praksis er det slik at sannsynligheten er større for en elev i faresonen å gjennomføre videregående opplæring på en skole i Innlandet (som ligger 2,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet), enn på en skole i for eksempel Vestfold og Telemark (som ligger -1 under landsgjennomsnittet). Dette sier jeg ikke for å sette skoler og fylker opp mot hverandre, men fordi jeg er interessert i å finne ut hva som skjer i fylkene som gjør det bra. Gamle Hedmark fylke har i en årrekke ligget svært høyt på gjennomføring. Hva har de gjort for å få til det? Hedmark er, så vidt jeg vet, ikke kjent for å ha et skyhøyt utdanningsnivå?!
Det kan virke som om noen er deterministiske, og tror at den eneste måten å heve elevenes prestasjoner på, er ved å senke kravene, noe Sanna Sarromaa er inne på i denne artikkelen. Kan forklaringen være så enkel, at det er lavere krav i Hedmark enn Vestfold? Eller kan det finnes en "ekte" måte å heve elevenes resultater på? Er det ikke slik at det læreren gjør på læringsarenaen spiller en stor rolle for hva elevene lærer? Og dersom alle lærere jobber systematisk i et fylke, burde ikke det gi effekt?
Ifølge tall fra SSB, har gjennomføringen i videregående opplæring i Hedmark økt med fantastiske 12,4 % de siste 10 årene. Her er det greit å nevne at jeg har fått innvendinger på at det finnes ulike bakgrunnsvariabler utenfor utdanningssystemet som kan ha påvirket den ufattelige økningen.
Men dersom man velger å se på dette som et resultat av en bevisst satsning gjennom mange år, som i praksis tilsvarer at 600 flere ungdommer fullfører videregående hver eneste år, hva er i så fall suksessoppskriften?
I tillegg til at politikerne i Hedmark har klart å holde på en tydelig målsetning om at elevene skal ha høy gjennomføring, forklarer Thomas Nordahl at disse punktene også er med på å forklare den formidable økningen:
Lærerne har drøftet egen praksis opp mot forskning, og fått en forskningsinformert undervisningspraksis
Avdelingsledere er utdannet til å lede lærernes læring og utvikling
Skolene har etablerte profesjonsfellesskap der de reflekterer over egen praksis.
Hver klasse har en forventningsindikator basert på ungdomsskole-karakterene for hva elevene bør kunne oppnå i hvert enkelt fag. Alle klassers resultater må presenteres hvert halvår, og man setter inn tiltak for elever som er i faresonen.
I tillegg blir elever med høyt fravær fulgt opp.
I dette blogginnlegget går jeg ikke altfor mye i dybden. Jeg ønsker allikevel å understreke at punkt 1 og 3 har godt belegg i forskning. Se gjerne punkt 1, 2, 3 og 5 på side 2 og 3 i denne forskningsrapporten. Vi kan også se at punkt 2 i "Hedmark-modellen" har god støtte i forskning, se figuren lenger ned.
Jeg har klokkertro på "Hedmark-modellen" fungerer, og det er fordi jeg har sett effekten av forskningsinformert praksis og hva et profesjonsfellesskap har å si for elevenes læring. Så der har du min mening.
Episoden om hvorfor Hedmark har fått så høy gjennomføring kommer på onsdag 10.02 på alle plattformer. Bare søk etter "Et bedre Skole-Norge". I mellomtiden kan du høre på en Teaser til de fem første episodene:
