Søk
  • Øyvind Børven

Undervisningskvalitet: Norske lærere er helt rå på relasjoner

Oppdatert: 5. jan.


I den siste episoden i podcasten, snakker jeg med Kirsti Klette som er professor og utdanningsforsker ved Universitet i Oslo. Temaet er undervisningskvalitet, og vi går inn på ulike dimensjoner. Kirsti Klette bygger naturligvis argumentasjonen sin på drøssevis med forskning.


Noe av det hun forklarer at kjennetegner god undervisning er at den er variert, at det er en god balansering mellom innføring av læringsstoff og utprøving for elevene, samt konsolidering av læringen, for eksempel ved at man reflekterer over hva man har lært, og hvordan man lærte det.


Klette forklarer at det foregår utrolig mye bra i de norske klasserommene hun og forskningsgruppa hennes observerer. Norske lærer er helt fantastiske på relasjonelt arbeid, og begynner også å bli gode på klasseledelse. Noen lærere er også utrolig gode på å utfordre elevene nok, og når lærere først er gode på det, så gjør de det konsekvent.


I Finland er lærerne ikke lærerne så gode på å skape et støttende klima som norske lærere. Våre finske kollegaer er derimot veldig gode på å stille høye, men realistiske forventninger til elevene. De er gode på å skape et passende læringstrykk. Klette peker på mange mulige forklaringer, blant annet at Finland har et system med tydeligere krav til forventet progresjon, og dersom en elev ikke er på forventet nivå, blir vedkommende tatt ut til noe man kan kalle en gradert spesialundervisning. Når vedkommende er kommet opp på det faglige forventede nivået, er det tilbake til klassen igjen. Dette blir ofte kalt for tidlig innsats. I Norge venter vi ofte og "ser an" før vi setter inn tiltak. Da har elevene gjerne kommet på ungdomsskolen, og det faglige nivået i klassene er allerede svært sprikende.


Jeg har tillatt meg å lage en enkel modell som forklarer forskjellen mellom norsk og finsk undervisningskvalitet, om enn noe spissformulert.

Høyere forventninger

Når norske lærere er gode på å gi elevene nok kognitive utfordringer, så er de utrolig gode, og da klarer de å gjøre det konsekvent. Det kan for eksempel være en lærer i norsk som blir spurt av en elev om å lese gjennom den argumenterende teksten til eleven. Fremfor å tenke at eleven har nådd sitt potensiale, og si noe støttende som "bra jobba!", kan heller læreren understreke det som er bra, og modellere hva som kan bli bedre. For eksempel kan læreren si noe sånt som "dette argumentet er litt tynt. Tror du at du klarer å lage tre-fire bedre argumenter her? Da tror jeg teksten vil fungere enda bedre!". Dette kan sikkert virke veldig forenklet, men overraskende mange av tilbakemeldingene norske lærere gir er veldig positive og generelle, og lite faglig utfordrende.


Hvordan få høye faglige forventninger til elevene?

En måte man kan få høye faglige forventninger til elevene, er å gjøre en øvelse hvor man forestiller seg hvor høy karakter man tror en elev kan klare å oppnå, basert på erfaring, samtaler med eleven, elevens motivasjon i faget og prestasjoner eleven tidligere har gjort. Da kan man gjøre det på en systematisk måte, som i eksempelet under. Der er "Har" det eleven har, mens "F" det læreren forventer at er mulig. Dersom man ser på snittet til klassen, kan det snittet øke utrolig mye. Dette eksempelet er hentet fra virkeligheten, og snittet økte mer enn selv det som er på "forventet".

Variert undervisning

I episoden snakker Klette om at det ikke finnes en unik pedagogisk retning som er ufattelig mye bedre enn en annen. Man kan for eksempel ikke bare holde på med modellering, kun selvregulert læring, kun utforskende undervisning eller kun samarbeidslæring; En variasjon er det som fungerer best.


På skolen jeg jobber har vi tatt konsekvensen av det, og lagd en 4-ukers-struktur som sørger for at det blir en variert, pedagogisk praksis. I uke 1 er det innføring i tema, ofte lite tverrfaglighet, men mye modellering, jigsawer, sokratisk samtale, direkte instruksjon og lignende. I uke 2 og 3, gjelder det å få konsolidert kunnskapen, og anvende den. Da er samarbeidslæring i fokus, for eksempel resiprok undervisning, verdenscafé, eller karusellen. I uke 4 er det utforskende undervisning som gjelder. Her handler det om å gjøre å anvende kunnskapen i den virkelige verden. Da får elevene jobbe med et frittstående prosjekt hvor man skal anvende kunnskapen og ferdighetene i en ukjent kontekst. Da viser elevene om de virkelig har lært kunnskap og ferdigheter de kan anvende i en ukjent setting, og om de kan anvende kompetansen på en relevant måte.


Jeg deler litt praksiseksempler, men er litt slapp på kildehenvisninger. Håper allikevel dette er til glede for de fleste lesere.


Hør denne ukas episode her:






154 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle