top of page

Ungdommer vil fullføre VGO, men blir kastet ut av skolesystemet

Øyvind Børven

Oppdatert: 18. feb. 2021


Utdanningssystemet vårt skaper tapere. Heftig påstand, ikke sant? La meg få frem poenget med en historie.

Dette er historien om tvillingene Per og Pål. Per bodde hos moren sin i Tønsberg, mens Pål bodde hos faren sin på Hamar. Begge var skoletrøtte etter ungdomsskolen, og ønsket å gå for yrkesfag. Begge valgte restaurant og matfag-linja. (Her kunne jeg brukt en hvilken som helst annen, yrkesfaglig linje).


I kullet til Pål på Hamar var de 30 i kullet, men det var kun 20 læreplasser. I kullet til Per i Tønsberg var de 30 i kullet, og det var kun 10 læreplasser. De to brødrene kom seg dessverre ikke gjennom nåløyet, og fikk ikke læreplass. Det skyldtes nok i stor grad at de hadde lave karakterer, ganske høyt fravær og ikke virket så motiverte. Men rundt middagsbordet i hver sin bonusfamilie sier begge brødrene at de ønsker å komme seg ut i jobb.


To år på skole er ferdig, brødrene mangler læreplass. Men herfra går historiene i to ulike retninger. Pål på Hamar får tilbud om noe som heter "Alternativ VG3 i skole". Han får informasjonen av yrkesfagskoordinatoren Espen som jobber på skolen. Pål har aldri hørt om denne muligheten før, og spør og graver.


Han får vite at de elevene som ikke får læreplass, kan få lære det samme som man ville gjort i bedrift, på skolen i stedet for. Det virker ikke like bra, så Pål er litt skeptisk, men Espen forklarer at han fortsatt kan få fagbrev dersom han velger dette løpet. Da kan han få det i løpet av et år, men han vil ikke tjene penger. "Men hva om jeg får læreplass i løpet av året da?" spør Pål. "Målet vårt er at flest mulig skal ut i lære, så da kan du velge det istedetfor." Sier Espen, den alltid så tålmodige yrkesfagskoordinatoren. Pål vet at faren han ikke vil godta at han går hjemme et år. Han ønsker heller ikke å begynne i VG1 på en ny linje. Derfor går han for denne løsningen.


Samtidig er Per svært usikker på fremtiden sin i Tønsberg. Akkurat som Pål har han ikke får læreplass, men han har ikke fått tilbud om noe alternativt VG3-løp. Han får moren til å ringe fylkeskommunen for å sjekke, og de lover å ringe tilbake. Etter noen dager får han beskjed om at det finnes et slikt tilbud i en by fem mil unna, men at det er veldig dårlig, og kanskje ikke skal bli startet dette året. Per blir usikker på dette løpet. Han melder seg allikevel på. Noen dager før skolestart får han vite at det er avlyst fordi det er for få elever som har valgt tilbudet.


Per søker jobber, men får ingen. Arbeidsgiverne ser særlig på det høye fraværet hans, og han blir ikke engang kalt inn til intervju. Etter hvert begynner han å få dagpenger.


Pål på sin side er i full sving på Hamar. Han er en del dager på skole, men skolen samarbeider også med bedrifter. Det gjør at han opplever dagene som ganske meningsfulle og relevante. Opplegget er bedre enn han trodde. Han føler seg heldig som får tatt læretiden på ett år, tross alt. Han har fått økt motivasjon og ser frem til å ta fagprøven. Via bonusmoren har han mulighet til å begynne på en restaurant i en naboby fra neste sommer. Det går veien for Pål.


Per blir gående og kjede seg, og pådrar seg et rusproblem. Han får en uheldig utvikling videre, men får rettet kursen i midten av 20-årene etter en oppsamlingsdom og et fengselsopphold. Da får han tatt utdannelsen ferdig i fengselet.


Ok. Dette eksempelet er kanskje litt spissformulert, men det bør få frem poenget. Det er bedre å få en fullført utdanning og et fagbrev, enn å ikke få det. Per var motivert til å fullføre videregående opplæring, men systemet kastet han i praksis ut av utdanningsløpet. Det kostet både han og samfunnet unødig mye å få han tilbake på sporet.


En skoleplass koster samfunnet rundt 150.000 kr per år. En elev som ikke fullfører VGS koster samfunnet 15,9 millioner. Jeg vil argumentere for at det ville vært lurt at Vestfold og Telemark fylkeskommune og opprettet et alternativt VG3-løp i skole for Per.


Nå kan det godt hende at Vestfold og Telemark fylkeskommune er ekstremt gode på dette, eksempelet med dem er tilfeldig valgt. Eksempelet med Hamar/Innlandet er ikke tilfeldig valgt. Der får de det til på en god måte. Muligheten med alternativ løp i skole er altfor lite utnyttet av norske fylkeskommuner.


Min påstand er at dersom vi tilbyr gode alternative VG3-løp når det mangler læreplasser, så vil gjennomføringen i VGO øke et sted mellom tre og syv prosent.


Eksemplet er mitt. Påstanden om at tilbudet om å ta fagbrev i skole for de som ikke får læreplass er for lite brukt, bygger jeg på forskningen til NIFU-forsker Eifred Markussen og kolleger, som i en rekke studier gjennom to tiår har vist at andelen som slutter i videregående er særlig stor mellom det andre og tredje året på yrkesfag og forklart dette bl.a. med at mange ikke får læreplass og at mange av disse heller ikke får et reelt tilbud om å ta fagbrev i skole. Se bl.a. artikkelen «14 år etter avsluttet ungdomsskole – slik gikk det», i Bedre Skole nr. 4, 2020 av Eifred Markussen og Stephan Daus, samt artikkelen «Gjennom tre år i videregående i Østfold» av Eifred Markussen og Jens B. Grøgaard i Skolelederen nr. 8 2020, samt rapportene disse artiklene bygger på.


Under kan du også lytte til podcastepisoden med Eifred Markussen og meg, der mye av forskningen til Markussen og kollegaer blir gjennomgått.

1 650 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


  • Spotify Social Ikon

©2022 by Et Bedre Skole-Norge. 

bottom of page