Søk
  • Øyvind Børven

Vurdering skal ikke varsles


I følge Opplæringslova skal lærere både fremme lærelyst og gi underveisvurdering samtidig (se §3-3). Hvordan gjør man det? Jeg drister meg til å dele et eksempel, og tar her utgangspunkt i om man enten vurderer naturlig underveis som en trener, eller gir en summativ sluttvurdering som en dommer.


Treneren lærer bort lukeparkering

La oss forestille oss en situasjon som ikke er skolsk. Læreren Frank skal lære kona Frida å lukeparkere. Hun skal ta lappen om to dager. Hun kan ikke lukeparkere. Hun må lære det i løpet av 48 timer. Frank tenker gjennom hvilke undervisningsmetoder han kan bruke. Han er i grunn lærer på fritiden også. For noen er det å være lærer en jobb, for Frank er det en livsstil. Den gir seg til uttrykk gjennom en klesstil preget av Ecco fotformssko, blazer med skinnlapper på albuene og en svart sekk med Utdanningsforbundets logo på. Tilbake til saken.


Frank skjønner at han ikke kan vise en Youtube-video, for det har sikkert Frida sett allerede. Han vet det ikke vil hjelpe på motivasjonen hennes om han modellerer en lukeparkering, og viser hvordan man gjør det mens han tenker høyt over hver eneste handling. Da vil hun bare bli demotivert. Ettersom han vet at kona er visuelt anlagt, velger han å finne et bilde på nett og forklarer hvordan hun må kjøre "en bil for langt frem", for deretter å rygge samtidig som hun svinger.

De finner en plass, og Frank setter opp noen kjegler han har lånt fra skapet i gymsalen. Hun øver, prøver og kjører. Frank gir tilbakemeldinger hele tiden, og understreker alt det som er bra. I tillegg er han spesifikk på hva som kan bli bedre. Frida er motivert av at hun snart skal ta lappen, men også fordi det hadde vært deilig og tidsbesparende å kunnet lukeparkere i fremtiden. Hun er glad for at Frank ikke kritiserer det hun gjør, og faktisk overrasket over det. Hun skjønner virkelig hvorfor han er lærer, han gir jo utrolig gode tilbakemeldinger!


I løpet av en times tid kan Frida lukeparkere. I hvert fall med kjegler. I morgen skal de prøve det i en helt reell situasjon. Frida gleder seg.


En dommer dømmer

Frank kunne også valgt å påpeke alt Frida gjorde som var feil. At dersom kjeglene var biler, ville de hatt x-antall forsikringssaker gående. Hun ville fått vite hva hun ikke kunne, men ikke særlig mye om hva som kunne bli bedre. Beskrivelsen til Frank ville nok vært sannferdig, og objektivt riktig, men slett ikke motiverende. Det var ikke hans rolle.


Oppkjøringa

Sensoren fra biltilsynet hadde rollen som dommer. Personen opplevde lukeparkeringa til Frida som god nok. Akkurat slik Frank hadde gjort kvelden før.


Noen skoler har kulturer der man ikke må bli "tatt" på å ha gitt en for snill karakter, eller gir en karakter som ikke er objektivt riktig. Det kan bli en tvangstrøye, man inntar et dommerperspektiv i for stor grad, og fokuset på lærelyst kan bli borte.

Vurdering skal ikke varsles

I en VG3-klasse på skolen hvor jeg jobber, pågikk det et tverrfaglig prosjekt om det amerikanske valget i høst. Mange av elevene ble svært interessert i valget i etterkant. Det oppsto naturlige diskusjoner i klassen, i friminuttene og i uformelle situasjoner. Læreren overhørte disse diskusjonene, og ble overrasket over det høye nivået.


Men på den varslede oppgaven de hadde hatt, som elevene hadde fått karakter på, så var jo kompetansen allerede målt? Man kan vel ikke justere karakteren da? Særlig når læreren kun overhører at eleven har kompetanse, og det ikke er varslet at det skal være noen vurderingssituasjon? Akkurat dette punktet er verdt å dvele litt ved: Det at kompetansen allerede er målt. For det er nettopp kompetansen vi skal måle, ikke produktene. Produktene er kun et uttrykk for kompetansen.


Kan da denne læreren vurdere kompetansen elevene viser i uformelle situasjoner? Svaret er naturligvis ja. Og det trenger ikke varsles. Det er bare en myte. Noen har sikkert blandet sammen underveisvurdering og standpunktvurdering en gang i tia, så har det fått lov til å spire og gro.


Dommer trenger du bare å være to ganger i året. Før sommeren skal naturligvis vurderingene være så objektive som mulig. For da settes standpunkt. Da er vi dommere. Ellers er vi trenere som skaper lærelyst. Alle elsker trener´n. Dommer´n er de ikke så glad i. Ha en fin dag videre på jobben som trener. Jeg mener lærer. Og takk for metaforene, Simon Jara!


Hør dagens to episoder her:


3 272 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle