Søk
  • Øyvind Børven

Lojaliteten min ligger hos eleven som blir svikta

78,1 % fullfører videregående opplæring. Det er rekordhøye tall. Jeg syns det er skammelig at det ikke er høyere. Jeg syns det er skammelig at ikke flere ser ut til å mene det i Skole-Norge.

La oss si at jeg som lærer mottok en ny 1. klasse på barneskolen første skoledag. Jeg kunne delt elevene inn i fem grupper, og talt "du er ener, du er toer" og så videre. Etter inndelingen kunne jeg bedt alle på femmergruppa om å gå hjem, for de kom ikke til å fullføre skolen uansett. Like greit å ikke kaste bort tiden min eller deres.


Sånn kan det jo ikke være? Joda. Det er jo sånn det er. Eneste forskjellen er at det skjer mer over "langen".

Er det så ille da?

Skolen jeg gikk på fra 1999 til 2002 het Farris VGS. Den er lagt ned. Når jeg som skoleleder har tenkt tilbake på skoleopplevelsene vi hadde der, har jeg krympet meg. En av opplevelsene var at Marius Bergeland, som produserer og redigerer podcasten min, fikk en tydelig oppfordring av læreren om å slutte i faget, fordi han angivelig "hadde vendt guttene i klassen mot henne".


Jeg har flere historier fra Farris. Klassene var delt inn utifra hvilket fremmedspråk elevene hadde valgt. Det var tre klasser, en i tysk, en i fransk og en i spansk. Svært mange av elevene i spansk-klassen strøk, vi snakker over halvparten. Det ble naturligvis avisskriverier av dette. Dersom så mange stryker i et avsluttende fag i en klasse, er det kanskje verdt å se på enten pedagogikken eller systemet? Særlig når avisa attpåtil blander seg inn. Klart det ble tiltak. Så vidt jeg kan huske, var tiltaket en gulrot i form av en tur til Spania for de som jobbet bra. Tiltaket fungerte ikke noe bra.


Da jeg gikk i VG1 på samme skole, var jeg en del av en vennegjeng på rundt seks personer. To år senere, i VG3, var det kun meg og en annen igjen i "systemet". De fire andre hadde slutta, eller endt med å droppe ut, om du vil. Den av de som ikke droppet ut, men heller ikke fikk vitnemål, var Anders "Isso" Trondsen. Han er sannsynligvis Norges beste tatovør, og reiser verden rundt på messer og begynner å bli en legende i sin bransje. (Han driver også en podcast.) I episoden "En hilsen fra dem systemet sviktet" forteller han om hvordan han opplevde at systemet ikke var rigget for mestring, og om hvordan han ble kastet ut av matematikkundervisningen (for godt) fordi han tegnet i matteboka. Tegninger han senere skulle leve av som tatovør.

Parallelle virkeligheter

Jeg har savnet stemmene til de som ikke har fullført i fullføringsdebatten. I følge SSB er det over en halv million av den voksne befolkningen som ikke har videregående skole. Hvor mange som har gått på videregående skole, men ikke fullført har jeg dessverre ikke eksakte tall på.


Børre Børresen, en tidligere skoleleder, påpekte på Twitter at debatten om hvordan vi kan øke fullføringa i VGS stort sett har vært ført av lærere på studiespesialiserende, og at diskursen stort sett har dreid seg om hvordan fordelingen mellom fellesfag og programfag bør justeres. Jeg er helt enig i observasjonen. Diskursen burde dreid seg om retten til å fullføre og bestå på normert tid.

For meg toppet det seg da en lærer advarte mot å kutte i fellesfag fordi det visstnok kan føre til kunnskapsløshet, tro på konspirasjonsteorier og mangel på kritisk tenkning. Samtidig hadde vedkommende feil i kildene sine, og påsto at gjennomføringen i Norge stort sett har vært stabil siden 70-tallet. (Det er helt feil. Gjennomføringen har økt betraktelig. Kilder som underbygger påstanden min, finnes i artikkelen til Roar Ulvestad jeg har lenket til lenger ned.)


Åge Hvitstein langet ut mot fremtidsfaget, og Liv Cathrine Krogh påpekte at klassestørrelser og juks med timefordeling i fag bør vies mer oppmerksomhet. Gode poenger, det er viktig at noen fra profesjonen uttrykker seg offentlig. Det skjer i større grad enn før, og er en gledelig utvikling.


Selv var jeg i utgangspunktet positiv til fremtidsfaget, fordi det kan oppleves som litt vel mye med ti obligatoriske fag på studieforberedende utdanningsprogram. Ofte blir antallet vurderinger høyt på grunn av antall fag, noe som stresser elevene. Etter å ha lest innlegget til kloke Bjørn Bolstad, kom jeg til at forslaget riktignok var for lite gjennomarbeidet. Rett etterpå gikk Melby ut og sa at fremtidsfaget skrotes.


Etter en del"skyttergravsinnlegg" fra fellesfaglærere på studiespesialiserende, skrev Thom Jambak en kronikk hvor han fastslo at Yrkesfag er allmenndannelse det også. Herlig! Særlig betydningsfullt var det også, da hele 51 % av elevene har søkt YF for neste høst. YF er altså den største gruppa, uansett hva man får inntrykk av gjennom det offentlige ordskiftet. Det er også verdt å nevne at Thom Jambak selv ikke fullførte vgs på normert tid, men gjorde det da han var 24 år.

Roar Ulvestad satte fokus på det området som er viktigst å jobbe med for å øke fullføringen mest for flest. Det er å skaffe læreplasser eller fullgode alternativer til ungdommer som ikke får læreplass. Ulvestad påpekte at vi har en læreplasskrise. Ungdommer i gruppa Ulvestad omtaler, er som oftest svært motiverte ungdommer, som blir kastet ut av systemet fordi det ikke finnes læreplass, og fordi mange fylkeskommuner ikke tilbyr et alternativ. Andre Larsen, som gjester episoden "En hilsen fra dem systemet sviktet", er en slik elev.


Et system rigga for mestring?

I sin beste låt noensinne, rapper Nils M Skils om en elev fra en trøblete bakgrunn, som fikk "sleppe stil for å mekke bil", noe personen ble god på, men når alt kom til alt fikk ikke vedkommende noen uttelling for det han mestret. Nils rapper:


Hva med å prøve å skape en vinner, hvor er S-en hans?

På det han faktisk gjorde, var han skolens beste mann!

Se for deg følelsen - du fikser det du gjør/

Men det tells ikke, på vitnemålet står det håpløs/


Jeg hadde satt pris på om vi hadde hørt mer fra de som ikke har fullført videregående skole. Som tidligere nevnt, er det kanskje så mange som en halv million nordmenn. Stemmen til lærerne på YF hadde også vært interessant og hørt mer fra. Det kunne også vært konstruktivt om debatten kunne dreid seg mot hvordan vi kan skape et system rigga for mestring og fullføring.


Jeg forsøker skape en mestringskultur for alle elever hver dag i jobben min som skoleleder. Det er nok delvis fordi jeg har sett mange ressursterke personer rundt meg ikke fullføre videregående opplæring, på grunn av det jeg vil kalle systemsvikt og negative mestringserfaringer.


Takket være profesjonelle kollegaer, får vi på skolen der jeg jobber, mest ut av elevene av alle videregående skoler på studieforberende i Viken og Oslo, i følge skolebidragsindikatorne. Det vil i praksis si at det er større sjanse for å fullføre på skolen jeg jobber på, enn på ganske mange andre skoler. Enkelte skoler har -20 i årsbestått i skolebidrag. Da gjør de, etter mitt syn, mer skade enn gagn. Om de ikke bør legges ned, bør de i hvert fall få hjelp, eller bli stilt tydelige krav til. Vi kan ikke ha skoler som systematisk svikter elevene år etter år.


Noen må si det. Kidsa er våre mest dyrebare ressurser. De må stå i fokus. Det bør også prege debatten i enda større grad fremover. Lojaliteten min ligger hos de elevene systemet svikter.




Eksemplet med å telle elevene første skoledag har jeg hørt Thomas Nordahl bruke i forelesningssammenheng. Ellers er det lenket til de ulike artiklene via skriften som er understreket.



308 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle