Selvregulering: Hva, hvorfor, hvordan?

Mange snakker om selvregulering i skolesammenheng. Det gjelder ofte selvregulert læring. I dette blogginnlegget tar jeg for meg selvregulering i videre forstand, før jeg berører hvordan selvregulert læring kan gjennomføres mot slutten av innlegget.

Eksempler fra dagliglivet

Dersom du har fulgt med på programmer som Skal vi danse, Norske talenter eller Idol, har du sett mange mennesker som er gode på å regulere seg selv. Grunnen til at de regulerer seg, er som regel for å nå et mål. Dersom du putter fem år i noe, eller 5000 timer, så blir du stort sett god. Du har sikkert også regulert deg selv for å oppnå et mål. Kanskje du brukte timesvis på å øve for å bli god på i fotball, spille gitar, lære deg å danse eller Tae Kwon Do?


Mange aktiviteter kan være godt for egen styrke selvreguleringen. Aktiviteter som krever oppmerksomhet, konsentrasjon, arbeidsminne og fysisk aktivitet er bra for å disiplinere sinnet - til å trene opp evnene man trenger for å oppnå suksess i skolen og livet. I tillegg til de overnevnte eksemplene, kan mindfullness, rollespill og tegning være med på å skape disiplin, utholdenhet og videreutvikle kreativiteten/den kognitive fleksibiliteten (Deler av dette avsnittet er basert på Kraft, 2014).


Hva er selvregulering?

Ifølge Baumeister et al. (1994) innebærer selvregulering å ta styring over sine egne tanker, følelser og atferd. Å styre seg selv innebærer at man griper inn og tar kontrollen - ikke over andre, men seg selv (Kraft, 2014).

Vi har mange begreper i dagligspråket som beskriver selvregulering. Viljestyrke er ett begrep: Kjøper man en sjokolade i butikken når man er sulten, eller klarer man å vente til man kommer hjem og potene har kokt? De fleste er enige om at man ikke "bør ta med jobben hjem", underforstått at man ikke belaster partneren eller familien med vanskelige følelser fra en jobb-setting. Ofte er det viktig å ha et filter, å regulere seg selv. En lærer kan for eksempel ikke skjelle ut en elev fordi han har hatt en krangel med tenåringssønnen sin, men må "legge igjen" privatlivet sitt utenfor klasseromsdøra (så godt det går). På samme måte må man ta ansvar for hvor sterke følelser man tillater seg å slippe løs i et forhold eller en jobbsetting. Er man for mye i den røde sonen i figuren under, vil man ofte føle skam etterpå.

Populære filmer som Innsiden ut og El Sistema tar opp selvregulering. Jeg kommer tilbake til den sistnevnte lengre ned.


Mobilhotell er et tiltak man kan benytte når barn og unge ikke klarer å regulere seg selv. Det er lett å legge merke til elever som sliter med selvreguleringen. De blir ofte distrahert, og gjør ikke det læreren har bedt dem om å gjøre. Eller de ender opp i uheldige situasjoner, i konflikter og lignende. Ofte fordi de ikke har lært å håndtere (vanskelige) tanker og følelser. Dersom disse elevene ikke får støtte til å utvikle en sunn selvregulering, kan de få en skjevutvikling, og komme på kant med lærere og andre autoriteter.


Elever sliter med selvreguleringen, akkurat som voksne sliter. La oss ta en liten test:

  1. Dersom du får en melding mens du kjører bil, sjekker du den?

  2. Om du er sliten og har sett tre episoder av Exit, burde legge deg, men en ny episode går i gang automatisk, stopper du den?

  3. Dersom du sitter på et jobbmøte, og får et SoMe-varsel på telefonen som ligger på bordet, klarer du å motstå fristelsen til å sjekke?

Ingen dømmer deg, svar ærlig.


Bevisstheten som en begrenset ressurs?

Et av de mest kjente eksperimentene i forhold til selvregulering er "Marshmellow-eksperimentet". Et barn kan velge mellom å få en marshmellow med en gang, og ikke få noen flere, eller å utsette å spise den, og få en til. Under er en variant av eksperimentet.

Enkelte hevder at bevisstheten er en begrenset ressurs. Dersom man bruker mye energi på å motstå fristelser, bruker man opp mye av de begrensede ressursene. (Dette fenomenet har det fengende navnet ego-deplesjon.) Løsningen kan derfor være å begrense valgene for seg selv, fjerne valgmuligheter eller fjerne distraksjoner. Ett eksempel på det, er historien om Albert Einstein som kun hadde hvite frakker, svarte bukser og svarte sko. Det var visstnok fordi han ønsket å slippe å bruke mental kapasitet på klesvalg. Det å fjerne distraksjoner som for eksempel SoMe kan altså være en svært god måte å regulere seg selv på.


Hvorfor er det bra med selvregulering?

Gammel vane er vond å vende. De fleste av oss har et sett med vaner som er automatiserte. Dersom du belønner deg selv med en diger sjokolade etter at du har gjennomført en times vurderingsarbeid, utvikler du ikke fedme. Men gjør du det hver eneste gang du gjennomfører vurderingsarbeid, har du en vond vane. Den kan bli automatisert. Det kan få et uheldig utfall for deg. 10 år senere kan du ha et vektproblem. Trikset blir derfor å vende den vonde vanen. Hvordan gjør man det? Er det kun stålkontroll som gjelder, eller handler det om strategier? Det kan virke som om det ofte må en kombinasjon til. Man må selvmonitorere seg selv, og bevisst gjøre noe som ikke føles naturlig ut, for å endre en slik vane. Det er en tung prosess. Men snart er den nye vanen automatisert, og snart tar man de riktige valgene. Man har "stått i det", eller "bundet seg til masten", slik Odyssevs gjorde før de seilte forbi Sirenene. Det er viktig å nevne at personlighetstrekk også spiller inn, så noen er heldigere enn andre. (Dette avsnittet er sterkt inspirert av Pål Kraft sin bok, Selvregulering (2014), side 41-43).


Personlig har jeg erfart at skippertak ikke har fungert spesielt godt dagene før eksamen, gjort bitter erfaring, og deretter etablert gode rutiner med læringsstrategier. Noe jeg skriver om i dette innlegget. Selvregulering kan forbedres.


Hvordan kan man bli god på å selvregulering?

I Venezuela ble det startet et prosjekt i slummen kalt El Sistema. Det handlet kort sagt om at alle barn skulle lære seg å spille et instrument, og føle samhold ved å være en del av et stort orkester. Det var egentlig et sosialt program, selv om det handlet om musikk.


Fokusert aktivitet som krever oppmerksomhet, konsentrasjon, arbeidsminne, fysisk aktivitet og skaper samhold er veldig bra for å disiplinere sinnet, samt trene opp evnene man trenger for å oppnå suksess i skolen og livet for øvrig.

El Sistema-programmet gjorde at unge folk fikk troa på seg selv, og at de kunne mestre utfordringer de tidligere hadde ansett som umulige. Ungene som var med i programmet fikk mestringserfaringer, de så at det umulige var mulig. De fikk en utholdenhet, og fortsatte å prøve selv når de opplevde tilbakeslag. Diamond, A. (2013) skriver følgende (min oversettelse):


"På grunn av suksessen El Sistema hadde i Venezuela, har programmet siden spredd seg til 25 land... El Sistema, Skottland ble introdusert i 2008 i et spesielt belastet område i Skottland. Myndighetene i Skottland hadde senere en evaluering av programmet (som hadde blitt tilbudt til mer enn 338 barn). 100 % av foreldrene rapporterte at barna deres selvtillit hadde forbedret seg, 90 % fortalte at barna deres var gladere, og 80 % fortalte at barna deres var bedre i stand til å konsentrere seg og var mer disiplinerte og fokuserte. De rapporterte også at barna var bedre på samarbeid, til å jobbe i team, viste mer bedre oppførsel og var mer engasjert i læring."


Å jobbe sammen mot et felles mål, enten det er fremføring av et musikkstykke, spille en fotballkamp, teaterstykke eller lignende, er en fremragende måte å bygge en samlende kultur på. Kontraintuitivt, er den beste måten å få elever til å prestere godt akademisk, å fokusere på andre aspekter ved barnet, enn ved det akademiske. (E. Diamond, 2014, s. 164)


Dersom man bruker energi på å bli god på for eksempel et instrument, kan det se ut som om disiplinen og utholdenheten smitter over på andre områder i livet.

Eksempler?

I episoden med Per Solli forteller han om revyen de bygde opp på Elvebakken videregående skole i Oslo, og om at revyen var blodig alvor for dem. Det kan virke som om de skapte et felles "mission" hvor elevene kunne oppleve mestring og disiplin. Revyen har fått svært mange 6-ere. Elevene fikk fokusert på andre aspekter ved seg enn de akademiske, og kontraintuitivt førte det sannsynligvis til gode akademiske resultater.


Et annet eksempel jeg kommer på, er friskolen Childrens international school. De holder til i Fredrikstad, Moss og Sarpsborg, og er på grunnskolenivå. På disse skolene må alle elevene spille et instrument, enten fiolin eller kontrabass, så vidt jeg vet. Fredrikstad-skolen gjør det veldig godt på nasjonale prøver. Jeg trekker ikke noen slutning, jeg bare konstaterer at det er sånn, og at det kan ha en sammenheng.


For noen kan det virke som om utenomfaglige aktiviteter som bare er "gøy", og ikke har et "seriøst" fokus, er bortkastet tid. Jeg hamrer derfor inn poenget en gang til: Kontraintuitivt, er den beste måten å få elever til å prestere godt, å fokusere på andre aspekter ved barnet, enn ved det akademiske. (E. Diamond, 2014, s. 164)

Ok. Selvregulering er et stort tema. Dette innlegget kan du se på som en introduksjon. Jeg har ikke en gang begynt å skrive om Eksekutive Funksjoner. Under finner du en fordypningsepisode du kan dypdykke i. Episoden er en samtale med Per Normann Andersen, psykologiprofessor ved HiNN. Lydkvaliteten blir bedre på episodene fremover, det er alt jeg sier om den saken.

Selvregulert læring

Over til selvregulert læring. Da selvregulerer man i praksis sin egen læringsprosess. Kort forklart kan man si at man setter seg et mål, planlegger, velge strategier for å nå målet, så evaluerer hvordan det egentlig funket. Hvordan kan man få elever til å gjøre det? I følge Zimmermann (2002) må selvregulert læring tilpasses den enkelte elev. Figuren under kan allikevel utgjøre et rammeverk for prosessen. Den er basert på Zimmermann (2002) og Zumbrunn et. al. (2011), og lånt fra denne siden.

Videre utforsking om selvregulering

Selvregulert læring er en "het potet". Jeg anbefaler alle skolefolk til å oppdatere seg på det, dersom man ikke vet så mye om det. Samtidig tror jeg en variasjon i metoder er viktig, selvregulert læring kan fungere utrolig bra, men det er ikke løsningen på alt.


FIKS skal ha et webinar om selvregulering og vurdering 26. april, hvor de skal ha med seg utdanningsforskere, jeg gleder meg til det. Fiks har også hatt et webinar om selvregulering for Asker kommune (fra 22 minutter). Jeg har ingen forbindelse til FIKS, men er stor fan av arbeidet deres.

1 060 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle