Søk
  • Øyvind Børven

Slik kan du lære elevene å lære


Jo bedre kjent jeg blir med tankene bak Overordnet del, jo smartere virker det. For eksempel sier Overordnet del at skoler skal ha et profesjonelt fellesskap. Hvorfor man bør ha det, har jeg vært inne på både i blogginnlegg og podcast. Overordnet del gir ingen bruksanvisning til hvordan man skal bygge opp et profesjonelt fellesskap. Det gjør jobben i skolen spennende. Personlig har jeg prøvd og feilet, og også lært svært mye av episoden med Alona Laaski, samt gjeste-blogginnlegget hennes.


Det er en god følelse å være en del av et lag, også på jobb. Da vi på skolen min gikk fra å være en samling "øde øyer" til å bli et lag, var det blant annet fordi vi samlet oss rundt et felles prosjekt. I vårt tilfelle var det å jobbe mer tverrfaglig for å få ned antall formelle vurderingssituasjoner. Å utarbeide en felles, forskningsinformert vurderingspraksis kan være et annet spennende prosjekt, som i følge Per Lauvås vil påvirke læringssituasjonen svært mye.

Å lære å lære

Et annet, felles prosjekt for laget ditt (eller profesjonsfellesskapet), kan være å finne ut hvordan man kan få elevene til å lære å lære. Det gjør dere helt sikkert enkeltvis hver for dere, men kanskje ikke samlet? Ifølge Overordnet del skal vi lære elevene det. Ettersom det ikke følger med noen bruksanvisning til hvordan vi skal gjøre det, drister jeg meg til å komme med et løsningsforslag.

Det å lære elevene å lære er egentlig kjempeenkelt. Men også utrolig viktig. Det er fire strategi-kategorier:

  • Hukommelsesstrategier. Et eksempel på en slik strategi er å ta første bokstaven i hver farge til regnbuen å lage ett ord: ROGGBIF (Rød, Orange, Gul, Grønn, Blå, Indigo og Fiolett). Ulike spillaktiviteter kan også inngå her. Mnemonics er en annen, som forøvrig har 0,76 i effekt i følge Hatties 2018-liste.

  • Utdypelsesstrategier. Det kan være tankekart, VØL-skjemaer, tankekart, BISON, eller tidslinjer.

  • Organiseringsstrategier. Det kan være to-kolonnenotat, styrkenotat, Lotusdiagrammer og rammenotat. (0,75 i læringseffekt i følge Hatties 2018-liste). Strategiene går litt om hverandre, så også tidslinje kan inngå her.

  • Kontrollstrategier. Her overvåker man sin egen prosess, og vurderer om man bruker de mest fornuftige læringsstrategiene. Eller hva med å rett og slett bruke muntlig eller skriftlig egenvurdering? En annen løsning er "Two stars and a wish", få eleven til å finne to positive ting, og en ting som kan bli bedre. (Metakognitive strategier gir 0,6 i effekt i følge Hatties 2018-liste). For min egen del pleier jeg å stoppe å tenke og evaluere min egen prosess, eventuelt at jeg tar meg litt luft mens jeg reflekterer. Det går også an å skrive korte oppsummeringer eller disposisjoner for seg selv.

Livslang læring

Elevene har som regel mange strategier med seg fra sin forrige skole, eller hjemmefra. Ofte trenger et barn ikke hjelp med leksene, men med organiseringen av arbeidet. Jeg har brukt mange år på å bli god på det selv, for organisering er jeg ikke naturlig sterk på. Derfor bruker jeg en rekke strategier for å kompensere. Jeg tar med en strategi jeg bruker selv, som jeg nok har lært en gang av mattelæreren min på ungdomsskolen, som jeg så har tilpasset til "det ekte livet". Den gjelder organisering og tidsplanlegging for den inneværende dag, jeg kaller den baklengs tidsplanlegging.


Jeg pleier å skrive opp når noe skal være klart. La oss si at vi skal ha et bursdagsselskap, og at det skal begynne klokka 14.00. Nå er klokka 11 og jeg har ambisiøse planer om hva jeg skal rekke. Før jeg blir frustrert og stresset, skriver jeg ned alt jeg ønsker å rekke. Så fjerner jeg det som ikke er så viktig og spør andre om hjelp. Toalettet må for eksempel vaskes, mens gangen oppe er ikke så nøye. Ofte gjør jeg også tre ting på en gang, for eksempel å koke poteter mens robotstøvsugeren går, mens jeg dusjer. Det å være så effektiv, føles godt ut, men krever litt planlegging. Men sjeldent mer enn to minutter. Så lenge jeg gjør det, rekker jeg alt i tide, og kan være mentalt tilstede for gjestene når de kommer. Man vil jo ikke være stresset når man får gjester.

Svært mange barn får ikke med seg læringsstrategier verken fra skole eller hjemmet. Det bidrar til å forsterke sosiale forskjeller. Jeg har svært gode erfaringer med å gi strategier til elever som ikke jobber, som jeg vet at har god kognitiv kapasitet. Ofte er elevene ikke late, de bare vet ikke hvordan de skal angripe oppgaven, blir først overveldet, så distrahert.


På lærerutdanningas første år var jeg en student uten strategier. Fra tredje året hadde jeg mange. Det var to-tre karakterer i forskjell. Læringsstrategier er viktig.


Man ønsker å eksponere elevene for en rekke ulike strategier, for deretter la dem tilpasse strategiene til seg selv. Dette er et viktig punkt. Elevene må tilpasse strategiene til seg selv.

Implementering

Bunting skriver, med henvisning til Edwards (2015) at ... "forskning viser ... at veien fra instruksjon og undervisning til at elevene jobber selvstendig, ofte er lengre enn det læreren tror. Hun påpeker at læringsstrategier trenger en tydelig og god instruksjon som etterfølges av en god del modellering .. og veiledning".

Bunting (2020) foreslår Kvadrantmodellen som en modell man kan bruke for å implementere læringsstrategier for en klasse. I podcasten anbefaler hun også å ikke begynne med for mange på en gang. Slik jeg tolker henne, kan man begynne med for eksempel to-tre læringstrategier fra hver kategori. Så det er mitt forslag dersom skolen din trenger et felles prosjekt. Lær elevene å lære ved at alle lærerne kjenner til, og lærer bort de samme 8-12 læringsstrategiene. Mye av dette gjør dere sikkert allerede, men kanskje hver for dere og på ulike måter. Hvis dere ikke allerede har fikset det da?


Dette innlegget er inspirert av boka "Hvordan lære elevene å lære?" av Mette Bunting (Cappelen Damm Akademisk, 2020). Hun gjester podcasten. Du kan høre den under.


844 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle