Et fellesskap inspirert av forskning, men ikke avhengig av vitenskapelige og kvantitative funn. Forutsetter at lærerne har svært høy kompetanse (Hargreaves og Fullan 2014: 145-146)
Det å ha et profesjonelt fellesskap på skolen er noe av det som har høyest effekt på elevenes læring. Se gjerne dette blogginnlegget for kilder.
Kraft og Papay (2014) fant ut at de eneste lærerne som fortsetter å utvikle seg år etter år, og forbedre kvaliteten på undervisningen, er lærere som er på skoler med profesjonelle læringsfellesskap. Ganske smart at skoler er forpliktet til å ha profesjonelle læringsfellesskap, slik det nå er med Overordnet del. For å ha en kildehenvisnings-bonanza, går det også an å se på Stortingsmelding 21 (2016-2017, punkt 8). Der står det at skolen må utvikles innenfra, og lærerne må ha eierskap til tiltakene som gjøres. Forskningsrapporten ”Om lærerrollen” (som er noe av det beste som er skrevet i nyere tid for skolefolk), kommer også til at profesjonsutvikling innenfra er mest effektivt, kontra profesjonsutvikling ovenfra (Dahl, et. al., 2016, s. 94).
Ok, tilbake til grafen til Kraft og Papay (2014). Jeg elsker den grafen. Bare se på den øverste grafen der. Tenk at det er lærere som er i profesjonelle læringsfellesskap, som har støttende, trygge, gode og utfordrende kollegaer og omgivelser. Se så bra de gjør det! Har du ikke lyst til å være en slik lærer? Ta et øyeblikk og forestill deg det, mens jeg kommer tilbake i akademisk modus under her.
Selv om mange lærere er samlet på en skole, trenger de ikke nødvendigvis å ha et godt samarbeid. Tvert i mot kan de være øde øyer samlet på ett sted. Eller, i verste fall, kan skoler ha veterankulturer hvor man ikke har lov til å snakke om vanskelige situasjoner som dukker opp i klasserommet.
Det er greit å hva litt begreper om ulike typer skolekulturer. Jeg tar derfor utgangspunkt i Hargraves og Fullan sine beskrivelser i boka ”Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler” (2014). Der presenterer de fem ulike typer lærersamarbeid:
• Den privatpraktiserende lærer
• Balkanisering,
• Kunstig kollegialitet
• Profesjonelle læringsfellesskap
• Grupper, nettverk og sammenslutninger.
Jeg går nå gjennom punktene enkeltvis.
Den privatpraktiserende lærer
Den privatpraktiserende lærer har ingen form for lærersamarbeid. Læreren får
ingen tilbakemeldinger, men har stor frihet. Dersom man ber om hjelp, vil andre
tro at man er inkompetent. Samarbeid er det samme som at andre skal kontrollere
deg, eller det er ikke nok tid til samarbeid. Læreren har ikke tilgang til nye ideer,
og dermed blir ofte undervisningen konservativ. Privatpraktiserende lærere er
vanlig i systemer der man blir straffet for mindre gode prestasjoner. Man ønsker
ikke å dele fordi man da kan bli oppfattet som skrytepaver, eller fordi andre kan
stjele ideen din.
Balkanisering
Det er ulike grupperinger som konkurrer om posisjoner om makt. Disse kan ha
veldig ulike syn på hvordan undervisning bør foregå, og hvordan skolen bør
driftes.
Kunstig kollegialitet
Her er det ofte slik at lederne ikke har helt innsikt i hvordan lærerne jobber, og
hva slags behov de har. Kollegaveiledning er ikke en integrert del av
yrkeskulturen, men blir satt i gang som et tiltak. Lærerne ser ikke helt meningen
med det, eller ser på det som en form for kontroll. Ofte kan dette være en
nødvendig fase før man går over til et profesjonelt læringsfellesskap.
Hargreaves og Fullan deler læringsfellesskap inn i tre grupper:
Fellesskap. Lærerne opplever at undervisningen er et felles anliggende, som alle bryr seg om. Pedagoger har langvarige relasjoner, og jobber langsiktig sammen.
Læringsfellesskap. Elevenes læring er hovedfokus, og man jobber ut fra hva forskning sier at fungerer best.
Profesjonelle læringsfellesskap. Her er lærerne ofte indre motivert. Det dannes grupper som jobber med spennende prosesser, og gjør tiltak for å endre undervisningen. Man er inspirert av forskning og kan ”grunnakkordene”, men improviserer over disse. Dette forutsetter høyt kompetente lærere. De bruker ofte metoder som for eksempel Lesson Study.
Grupper, nettverk og sammenslutninger
Når skoler samarbeider med andre skoler, kan de forbedre seg. Det kan være
skolebesøk, delingskonferanser, nettverkskonferanser og andre ting. Dette kan
også være mentorskoler som veileder skoler som gjør det mindre bra. Her er det
en utvidet kollegialitet mellom skolene.
Min påstand er at alle skoler må få et læringsfellesskap/profesjonelt læringsfellesskap så raskt som mulig, da det vil ha en enestående effekt på elevenes læring.
Episoden kommer onsdag 03. mars kl. 06.00.
Comments