top of page

Hva kan gjøre den norske skolen bedre?

Oppdatert: 12. des. 2022

Oppsummeringsartikkel for sesong 4, skrevet av Øyvind Børven / Et Bedre Skole-Norge


Jeg ønsker at vi skaper verdens beste skolesystem for barn- og unge her på bjerget. Med “vi” tenker jeg først og fremst på vi som jobber i skolen. Elever, foreldre, politikere og andre beslutningstakere må naturligvis også være en del av prosessen.


Min medprogramleder Kjersti Normann og jeg har snakket med ulike eksperter denne sesongen og skaffet oss kunnskap om:

  • Hva er typisk for norsk skole (i et historisk lys)?

  • Hvordan tilstanden til norsk skole er i følge elevundersøkelsen?

  • Hva er skolens mål og muligheter?

  • Hvor langt kan vi ta det? (Besøk på to Agora-skoler)


Denne artikkelen oppsummerer det vi har funnet ut, og vi kompletterer også med noe utfyllende informasjon. Artikkelen tjener som et beslutningsgrunnlag en rekke skolefolk skal ta utgangspunkt i. De skal foreslår hva vi bør gjøre med skolen for å skape verdens beste skolesystem. Forslagene blir publisert i en egen podkastepisode onsdag 14. desember. Arbeidstittelen på episoden er "Det uoffisielle kvalitetsutvalgets innstilling".


Hva er skolens formål?

Før vi setter i gang må vi si noe om hva formålet til en god skole bør være. Det er vanlig å tenke at skolen har to formål: Å danne og å utdanne. Inspirert av Biesta mener vi det er mer meningsfylt å si at skolen har tre formål:

  1. Kvalifisere elevene til videre studier eller arbeidsliv

  2. Sosialisere elevene til å følge samfunnets normer og regler

  3. Selvstendiggjøre elevene til å tenke selv og mene

I tillegg mener vi at skolen bør bidra til klassereiser, tjene som et samlingspunkt for lokalsamfunnet og bidra til økt livskvalitet for barn- og unge.



Hva er spesielt med norsk skole i et historisk lys?

Vi snakket med Harald Thuen, professor og forfatter av boken “Den norske skolen”, og han kunne fortelle oss at skolen i begynnelsen var en skole for kirken. Folket skulle kunne lese Guds ord, og derfor ble skolen obligatorisk ved lov i 1739. Deretter kom det det litt ulike skoleslag, men det var ingen sammenheng mellom de ulike nivåene. Hartvig Nissen var en viktig og utovervendt skoleutvikler på 1800-tallet, og hentet mye inspirasjon fra Europa. Mye av det han så testet han ut i to privatskoler han drev: En for jenter og en for gutter. Etter hvert vokse det frem et mer moderne og helhetlig skolesystem.


Etter krigen ble det særlig viktig å bygge opp enhetsskolen, en skole for sosialdemokratiet. På tvers av partilinjer ble det vektlagt at skolen skulle være inkluderende og for alle. Dette er spesielt i verdenssammenheng, at det har vært så stor konsensus om at skolen skal være for alle. Allikevel kom enhetsskolen under kritikk på 80-tallet, fordi fellesskapet ble mer vektlagt enn kunnskap. Politikerne med Hernes i spissen satte derfor i gang store reformer på 1990-tallet, og ønsket særlig å ivareta “det norske talent”. Etter 2008 kan man si at kunnskap ble mer vektlagt enn fellesskapet.


Hva er typiske satsinger i norsk skole?

Vi mener at politikere i Norge typisk satser på kvantitative løsninger for å løse kvalitative problemer. I episoden vår med Elise Djupedal Farstad forteller hun at elevene våre fikk 20 % flere timer fra 1994 til 2008, noe som tilsvarer ett ekstra skoleår. I praksis innebærer det at datteren min har hatt mer norsk og matte på barneskolen enn jeg hadde på hele barne- og ungdomsskolen. På tross av denne satsingen har PISA-resultatene stått på stedet hvil.


Rammer for norsk skole: Økonomi, timetall og gjeldende regelverk.

I norsk skole er det alltid mangel på ressurser, er det ikke? Vel, faktisk ikke. Norsk skole er det fjerde best finansierte skolesystemet i verden. Norske lærere tjener fjerde best i Europa, og i snitt bedre enn våre Finske naboer. En norsk lærer i full stilling underviser i snitt 663 timer per år. Russland har lavest timeantall per lærer med 483 timer per år, mens Costa Rica topper statistikken med 1248 timer per år. Norge ligger nær snitt med andre OECD-land. I snitt er lærerdekningen på 10 elever per lærer hos oss. Det er god lærerdekning, ifølge tallene. Finland ligger på 13 elever per lærer.


Mange skoleledere og lærere opplever at vi alltid har dårlig råd i skolen, at det hvert år gjennomføres “ostehøvelkutt”. Men finanseringen er god, skal vi tro tallene over. “Styring av ressursene er et større problem enn mangel på ressurser.” svarte Thom Jambak fra Utdanningsforbundet i en Twitter-tråd da jeg forsøkte å grave litt i temaet.


Timetall: Blande gulrøttene inn i desserten?

Elevene må ha timene sine! Det er ensbetydende med å sitte å trøkke i klasserommet og jobbe med meningsløse oppgaver selv om ingen egentlig vil det, er det ikke? Timetall og Visma in School binder oss skikkelig på hender og føtter!?


Sannsynligvis er vi mest bundet av tradisjonen og våre egne tanker. I forrige sesong av podkasten utforsket Eva Kosberg, jeg og Kjersti Normann hvor stort handlingsrommet vårt er, blant annet i forhold til telling av timer. Det som kom frem er at vi kan bruke 25 %-regelen for omdisponering av, ja riktig, - 25 % av timene til enkeltelever. Det er myntet på elever som har høyt læringspotensial. Nå for tiden har vi på vår skole (Akademiet Fredrikstad) en elev utplassert i en avisredaksjon. Vi tar fra timer i norsk og mediefag. Hun lærer mye mer av det enn av tradisjonell skole. Vi gjennomfører en utvalgsmappevurdering før karakter settes.


Tilpasset opplæring og god argumentasjon kommer du også langt med. Mange skoler lager skaperverksted for elevene sine. Dersom man lar en aktivitet være lenket opp til en skriveoppgave i norsk, eller noe annet lurt, er det nesten ikke grenser for hva du kan få til, dersom du kan argumentere for at eleven(e) lærer mer på den måten. Alexander Meyer delte et eksempel fra sin tidligere praksis hvor han lot elevene pugge engelske gloser mens de var på skitur. Stikkordet er at man må blande gulrøttene (kompetansemål fra fag) inn i desserten (aktiviteten elevene faktisk har lyst til å gjøre). Trenger læring og livskvalitet å være motsetninger?


På videregående finnes det under § 3-45 en regel som sier at “organisert studiearbeid.. etter avtale med faglærere eller rektor ikke skal regnes som fravær” (min oversettelse til bokmål). Kjersti Normann, min medprogramleder, testet grensene for denne regelen da hun og faglæreren Ola Eggen lot eleven Stian gå Norge på langs som et skoleprosjekt. Han tok bilder og lagde videoer underveis og holdt kontakt med skolen underveis. Det er viktig å presisere at han gikk mediefag, hadde gjennomført fellesfagene tidligere på året. Da han var ferdig med disse, dro han på tur i mediefagstimene han hadde spart opp. Han kom på førstesiden av VG da Eggen møtte han på Nordkapp, og det kom en uendelig rekke av positive kommentarer i sosiale medier. Det har ikke kommet noen negative reaksjoner på at Normann og Eggen brukte handlingsrommet på denne måten. Hva er elevene interesserte i? Hvilken kapasitet finnes i denne gruppen? Slike spørsmål kan være lurt å stille seg.



Gjeldende regelverk

Kompetansemål må forstås i lys av teksten om faget, og Overordnet del er viktig. Dette kan de fleste lærere. Dersom du er i tvil om praksisen din er læringsfremmende eller læringshemmende, kan det alltid være klokt å kaste et blikk på formålsparagrafen. “Et regelverk må alltid tolkes ut fra et sett med verdier”, har den tidligere rektoren Per Solli tidligere fortalt i en podkast-episode. De innførte en fleksitidsordning på Elvebakken på påbyggselevene. De utfordret reglene for timetelling, og tolket disse opp mor formålsparagrafen. Endringen deres økte gjennomføringsraten fra 50 til 90 % på ett år, og ble gjort lenge før Elvebakken var en eliteskole. Vi mener han her var eksemplarisk i å opptre som skoleleder og lovfortolker.


Hvordan går det med norsk skole?

Gjennomføringstallene for VGS er høyere enn noensinne etter pandemien: 92,7 % besto på studieforberedende og hele 88,4 % besto yrkesfag. Det er all-time-high!


Her er det viktig å vite at yrkesfag har hatt høyest progresjon. Det er allikevel viktig å stille spørsmål ved hvorvidt kvaliteten på fagbrevene og vitnemålene er i forhold til tidligere. Sosiologiprofessoren Kristoffer Chelsom Vogt har advart mot å bli for blendet av nå måltall på yrkesfag. Den norske ordningen med to år i skole og to år i bedrift er nemlig sjeldent god: Arbeidslivet får legge premissene for hva yrkesarbeiderne må kunne. I andre land er det vanlig at skoler lærer opp elevene i verksteder eller egne områder. Når de kommer ut i arbeidslivet har de ikke kompetansen som trengs. Den yrkesfaglige utdanningen i Norge utdanner sannsynligvis fagarbeidere i verdensklasse.


En lite utnyttet mulighet på videregående er lærekandidatordningen. Noen elever klarer ikke å nå opp til kravene i et ordinært løp. Da kan den ordningen fungere utmerket. Det er svært ulikt hvordan ordningen blir brukt. I fylkene den blir anvendt, fungerer den svært godt.


Christian Wendelborg, forskningsleder ved NTNU Samfunnsforsk har forfattet en rapport om elevundersøkelsen. Det vi kan si, er at norsk skole gjør det bra i forhold til demokratiforståelse og medborgerskap. Norske elever trives også godt, og har relativt høy motivasjon dersom vi samarbeider med andre land som USA. De fleste elevene trives, men det er noen få som ikke gjør det - det må vi ta på blodig alvor! Hvis man skal oppsummere hvordan norsk skole gjør det ut fra spørsmålene i elevundersøkelsen med ett tall på en skala fra 1-5, sier Wendelborg at vi ligger på litt over 4. Det er jo ganske bra, tatt i betraktning av at 450.000 elever har svart på undersøkelsen. Allikevel ser Wendelborg at resultatene har falt de siste årene, og at det har skjedd uavhengig av pandemien. En mulig forklaring kan være den økte digitaliseringen. At elevene har forandret seg som følge av alle “dingsene” vi omgir oss med, men at skolen ikke har gjort det i samme grad. Kanskje skolen må kompensere for at barn- og unge har en stadig større digital arena. Under ser du en grad som viser norske elevers motivasjon på ulike trinn, hentet fra rapporten basert på Elevundersøkelsen.

Ifølge ungdataundersøkelsen er de fleste ungdommer fornøyde med livene sine. Gutter er i snitt rundt 90 % tilfredse med livene sine, mens jenter er rundt 77 % (se rapporten, side 10). Over tid oppgir stadig flere elever at de kjeder seg på skolen. Det har økt jevnt fra 66 % i 2014 til 80 % i 2022. Skjermdump fra side 19 i rapporten viser dette mer eksakt:


Kort om læringsresultater

Karakterene er høyere enn noensinne. Det er sannsynligvis fordi norske lærere ga litt snille karakterer under pandemien for å slippe klagesaker.


Når man slår sammen PISA-resultatene i lesing, matematikk og naturfag til et gjennomsnittstall, får man en viss indikator på hvordan det går med læringen til ungdommene totalt sett. Dersom man rangerer land ut fra dette tallet, ender Norge på en 23. plass med en score på 496,7. Vi må da se oss slått av samtlige land i umiddelbar nærhet, unntatt Russland.


Skolens mål og muligheter

I episoden med Dr. Philos Terje Ogden snakket vi om skolens mål og muligheter, noe han også skrev bok om i 2020. Det er ikke bygget som skaper en god skole, men kultur og klima, måten skolen er organisert på og resultatene. Samarbeid internt mellom lærere i et profesjonelt læringsfellesskap er svært klokt å satse på.


Det er ikke en spesiell faktor som kjennetegner en god lærer, men et samspill mellom flere. Gode lærere bør være selvhevdende, og dermed kunne lede klassen på en god måte med en kombinasjon av kontroll og omsorg. Gode lærere klarer også å favne spredningen av elever. Differensiering innad i klassen er derfor viktig å være god på. Det å legge opp til ulike spor i undervisningen er først og fremst noe man må løse i planleggingen, i følge Ogden. Han mener også at en gjennomsnittlig lærer bør snakke mindre. Læreren bør gi elevene “knagger”, men deretter la dem selv være aktive.


Selv om skolen skal gi elevene både akademisk, sosial og personlig læring, mener Ogden at den akademiske læringen helt klart blir mest vektlagt. Det er derfor særlig mye å hente på personlig og sosial læring.


Ogden hevder også at norsk skole er særs dårlig på implementering. Han mener vi må ta det som har gått galt mer innover oss, og lære av feilene. Det blir ikke gjort i tilstrekkelig grad. Min mening er at det har mye å gjøre med at skolen er topptung og at for lite myndighet er delegert ned til skolefolkene nærmest klasserommet.



Hvordan langt kan vi ta det?

I løpet av føljetongen har vi vært på skolebesøk på to ulike Agora-skoler i Nederland. De ble startet fordi man så at motivasjonen til barn- og unge falt utover i skoleløpet. Professorene Hans Raser og Sjef Drummen tok utgangspunkt i motivasjonsforskning og skapte et helt nytt konsept som knapt kan kalles skole. De skapte en møteplass for 12-18-åringer som verken har timeplan, undervisning, karakterer, læreplan, klasserom eller aldersbestemte klasser. Da jeg var på besøk der, var det for eksempel en elev som hadde bygget en køyeseng over pulten, fordi det hendte at eleven ble trøtt i løpet av dagen og derfor trengte en lur. Dette høres kanskje helt vilt ut, men alt de gjør er innenfor nederlandsk lov.


Jeg mener at man kan strekke det like langt i norsk skole, dersom man kan regelverket godt og er god til å argumentere. Jeg mener handlingsrommet er helt enormt, men at det heller er grensene vi har i hodene våre som stopper oss fra å endre skolen totalt. Det finnes både skoler og kommuner som utnytter handlingsrommet. Hele grunnskolen i Moss kommune har blitt leksefri og Stangeland ungdomsskole på Karmøy gir bare karakterer hvert halvår. Skoler som Akademiet Heltberg Drammen kjører aldersblandede klasser, arbeidstid og valgfrie vurderinger, og IM-linja på Elvebakken har verken timeplan, klasser eller tradisjonelle fag.


Skjær i sjøen

Min opplevelse av norsk skoledebatt er at det er noen skjær i sjøen. For eksempel mener mange at det alltid er for få ressurser. Det stemmer nok ikke, selv om vi bør utforske fordelingen mer.


En annen utfordring har vært at skoledebatten har vært svært polarisert, og at visse grupperinger først og fremst samles mot noe, og ikke for noe.



Basert på dette mener vi i Et Bedre Skole-Norge at:

  1. Vi må prioritere læring og livskvalitet.

  2. Det er et enormt handlingsrom i forhold til timetall og tilpasset opplæring som bør utnyttes enda bedre.

  3. Vi må ta vare på fellesskapet. Vi bør inkludere mer personlig og sosial læring i skolen, i tillegg til at vi forholder oss aktivt og kritisk til digitaliseringen.

  4. Vi må ivareta "det norske talent" og bli enda bedre på differensiering.

  5. Det er viktig at vi som profesjon unngår polariserende debatter, og klarer å samle oss rundt noen få utviklingsområder.

  6. Norsk skole er en av de best finansierte i verden. Ut fra de økonomiske rammene bør vi kunne klare å skape en bedre skole med en bedre fordeling av ressurser.

  7. Vi kan ikke forvente at politikere "fikser skolen". Profesjonen må få hånda på rattet og endre skolen innenfra.

  8. Norsk skole bør gi mer autonomi til den enkelte skole og bli mindre topptung.

Episode 30.11.22:




Rapporter og episoder er linker til underveis, jeg oppgir derfor ikke egen kildeliste da dette er et blogginnlegg.


267 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page