Søk
  • Øyvind Børven

Hvordan kan man få en karakterfri skole?


I dagens episode møter du Gudrun Grimstvedt (rektor) og Karl Martin Hansen. Gudrun jobber som rektor på Stangeland ungdomsskole, og Karl Martin har tidligere vært en del av lederteamet i rollen som lærer og inspektør. Karl Martin og noen andre lærere var pionerer som innførte en karakterfri praksis på et kull. Elevgruppen har siden kun fått halvårsvurderinger, og resultatene ser lovende ut.


Elevundersøkelsen blir gjennomført på hvert kull, og det er interessante tall for kullet på Stangeland ungdomsskole som har hatt et karakterdempet løp. (Figuren under er linket til offentlig tilgjengelig informasjon). Sammenlignet med tidligere kull, ser vi en signifikant økning i elevenes opplevelse av faglig utfordring, læringskultur, trivsel, elevdemokrati og vurdering for læring. Det er sikkert mange forklaringer til de markante økningene, men en bevisst satsning på en karakterfri praksis teller nok positivt.


På min egen skole, Akademiet videregående skole i Fredrikstad, har vi også gått for en karakterdempet praksis. Stangeland ungdomsskole har kun to punkter per år der elevene får karakterer, mens vi har fire punkter per år hvor vi gir elevene karakterer. De får karakterer en gang i oktober, en gang januar, en gang i april, og en gang til sommeren. Vi har i årevis forsøkt å øke motivasjonen hos elevene, med ulike tiltak som for eksempel tettere oppfølging, mer autonomi i hverdagen, og så videre. På tross av ulike satsninger, har vi ikke sett noen særlig endring på elevundersøkelsen. Det var frem til vi dempet karakterene: Da økte resultatene på vurdering signifikant. Elevenes opplevelse av mestring, samt støtte fra lærerne økte også betraktelig. Motivasjonsindikatoren har faktisk gått ned, men det blir spennende å følge kullet de neste årene.

Det er nok mange årsaker til at resultatene øker. Vi har hatt mange ulike satsninger som å innføre en strukturert form for elevmedvirkning kalt samskaping, lagd en forskningsinformert og variert undervisningspraksis, samt mye annet. Likevel oppgir elevene i fokusgrupper at det som gjør hverdagen bedre, er dempingen av karakterene. Vi har korrelert dette med karakterutviklingen for å se hvordan det slår ut. Det kan jo være slik at elevene får høyere motivasjon, men lavere karakterer. Heldigvis er det ikke slik. Elevene opplever mer mestring av en karakterdempet praksis, og har også fått høyere karakterer. Kontraintuitivt har en demping av karakterene ført til en økning i karakterresultatet til den enkelte elev. Om man kan si det så mekanisk. Vi har sjekket om dette gjelder elever som presterer på ulikt nivå, om det er noen forskjell i økning. Det vi har funnet ut er at alle elevgruppers karakterutvikling øker. Elever på allerede høy måloppnåelse øker mest, tett fulgt av de med lavest måloppnåelse, mens de på midten øker, men ikke like mye. Dette er basert på interne karakterutviklingsrapporter og er foreløpige, tenative funn på et lite utvalg (ca 70 elever). Jeg forsøker ikke å slå fast at dette er fasiten for alle skoler, men forsøker å dele positive erfaringer med resten av Skole-Norge.


Karakterer kan fungere som ytre motivasjon for mange elever, som regel på høyt selvregulerte elever som er vant til å prestere godt. Men når noen oppriktig ønsker å lære noe i en naturlig setting, er personen som regel indre motivert. Vi har erfart at ved å flytte fokuset fra den ytre prestasjonen, til den indre motivasjonen, så har elevene fått en bedre læringsprosess. Dette gir også god gjenklang i forskning om motivasjon som for eksempel er å finne i Skaalvik og Skaalviks “Motivasjon for læring”-bok. Ytre motivasjon kan være komplementær til indre, men man bør kjenne begge formene godt dersom man skal skape gode læringsopplevelser for elevene. Les gjerne mer her.


Hva er suksesskriteriene for å skape en karakterfri skole?

Rektor Gudrun Grimstvedt forklarer at det at det å ha en sterk ledelse som er målbevisst og hele tida understreker hvorfor man gjør det, er viktig. Hun understreker også viktigheten av psykologisk trygghet hos lærerne, at det er skapt et rom for å feile. Hun drar også frem at egenvurdering hos elevene er sentralt, da det gir dem et helt annet eierforhold til læringen.


En annen god idé, er å starte på ett trinn med elever som ikke er vant til en annen praksis. For eksempel 8. trinn, eller VG1.


På Stangeland ungdomsskole hadde de en gruppe innovative lærere som var villige til å teste ut løsninger, evaluere, lære av feil og forsøke på nytt. Etter en stund hadde de skapt en god praksis.


På min egen skole, begynte vi utrolig enkelt. Lærerne var godt vant til å gi både karakter og tilbakemelding, men da leste ikke elevene tilbakemeldingen fordi det sto karakter ved siden av. Derfor begynte lærerne å kun gi tilbakemelding, ikke karakter. Karakteren hadde de på “kammerset”, men den skulle ikke ut til eleven. Vi er tidlig i prosessen, men så langt har det gitt utrolig gode resultater, både i forhold til motivasjon, men også i forhold til faglig utvikling.


Oppsummering

Dersom din skole ønsker å gå karakterfri har jeg noen råd. Dette må sees på som et erfaringsbasert bidrag som bør utfylles med forskning og flere erfaringer. Kort oppsummert mener jeg en prosess for å skape en karakterfri skole, kan se slik ut:


  • Ha en sterk ledelse som setter en tydelig kurs

  • Forklar tydelig og begrunn godt hvorfor man ønsker å være karakterdempet/karakterfri skole til alle: Lærere, elever, foreldre og foresatte.

  • Lederen(e) må skape et trygt klima, hvor en klage ikke sees på som noe farlig, men noe man kan lære av.

  • Ha en gruppe innovative lærere som er villige til å prøve å feile, evaluere og utvikle praksis.

  • Begynn med et kull som ikke er vant til det

  • Begynn med å kun gi tilbakemelding uten karakter (et lite skritt)

  • Ha jevnlige møter hvor man evaluerer det man har testet ut

  • Innfør egenvurdering som en fast praksis

  • Ha en grundig (nok) fagsamtale i hvert enkelt fag med hver elev på våren, for eksempel i april. Denne er lovpålagt, og kan være en lissepasning til eleven hva hun eller han må fokusere på frem til karaktersetting. Den kan ta utgangspunkt i elevenes egenvurdering. Skap en gyllen mulighet for eleven til å mestre faget best mulig ut fra sine forutsetninger.

  • Samle praksisen i et kort, oversiktlig dokument som får plass på en A4-side hver lærer kan ha hengende foran pulten sin med en tittel ala “Slik er vår vurderingspraksis”.

312 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle