De fleste av oss lærere begynner i skolen av ideologiske grunner, fordi vi ønsker å utgjøre en positiv forskjell i barn og unges liv. Selv ble jeg inspirert av en naturfagslærer jeg hadde på ungdomsskolen. Han tok seg tid til å ha dannelsessamtaler med meg og vennene mine, om emner som opptok oss i ungdomstiden. Vi samtalte for eksempel om alkohol og grenser, hva som gir et godt liv, når det er fornuftig å debutere seksuelt, hvordan jentene tenkte det var fornuftig at de forholdt seg til rånere på 18-27 år, og mye annet. De utenomfaglige samtalene betydde utrolig mye for meg.
Lærerjobben kan bli overveldende. Plutselig har man ikke sosial utjevning i fokus, men tidsressurspotten, rettebunken som er på høyde med en bruskasse, eller man gnages av samvittigheten fordi man ikke har hatt noen viktige samtaler. Det å være skoleleder, i tillegg til å være lærer, kan være ganske likt, men sleng gjerne på en del flere arbeidsoppgaver, frykt for å bli tatt for saksbehandlingsfeil hos fylkesmannen, uklar rollefordeling rundt hvem som skifter lyspærer på do, m.m.. Man kan finne på å hengi seg til å utforske selvreguleringens grenser/hjernens belønningssystem, ved å teste ut noen vinglass som medisin, på naiv jakt etter en stressdempende formel. Mikronivået erstatter det store bildet før man vet ordet av det.
I dag hever jeg blikket. Min kjepphest har i mange år vært at flere må gjennomføre videregående opplæring. For å si det på godt norsk, syns jeg det har vært helt kokko at bare tre av fire har gjennomført videregående tidligere. Nå har vi rekordhøye tall med 78,1 % gjennomføring for de som begynte i 2013. MEN: det er fortsatt bare fire av fem som fullfører. Helt ærlig, så syns jeg det er flaut at et land som Norge har slike tall. I introepisoden av podcasten min, sier Guri Melby at vi bør ha 90 % gjennomføring i løpet av 10 år. Jeg tror vi kan få det til i løpet av 5 år.
For å forklare løsninger så nyansert som mulig, så må vi dypdykke i litt tall. Jeg har derfor fargelagt og kost meg litt, for å prøve å formidle informasjonen så uanstrengt som mulig. Løsningen har blitt en kombinasjon mellom en tabell og tankekart, se figuren under (den er for øvrig lenket til et litt mer formelt oppsett fra www.ssb.no).
Kort forklart kan vi si at gjennomføringen er ganske høy på studieforberende (87,5 %), og altfor lav på yrkesfag (67,5 %). Vi kan også si at de elevene som bevisst slutter, er kun 10,6 %. Det betyr at det er 89,4 % som bevisst velger skolen. Det får vi kalle en god nyhet. Det er også noen elever som ikke har forutsetninger for å oppnå studiekompetanse eller fagbrev, og for disse er grunnkompetanse en fornuftig løsning. Jeg forklarer hva det innebærer lenger ned. For lærere er det viktig å merke seg kategorien "Gjennomført, men ikke bestått". Der er det 5,4 % elever. Det tilsvarer rundt 2800 elever. Det er elever som mangler typ en eksamen for å få vitnemål.
Dersom jeg skal si hvor jeg tror vi som profesjon, system og samfunn bør putte inn energien vår for å heve gjennomføringen av VGS til 90 % i løpet av fem år, så er dette grepene jeg ville valgt å satse på:
Alternativt løp i skole istedenfor lærlingeplass når det ikke er mulig å skaffe
Lærekandidatordninga for elever som ikke har forutsetninger til å oppnå studiekompetanse/fagbrev
Heve det faglige nivået til de svakeste elevene, slik at de ikke mangler ett fag for å få vitnemål
Bakgrunnsinformasjon:
Jeg har trukket frem disse tre punktene ut fra forskningen som fremkommer i artikkelen «14 år etter avsluttet ungdomsskole – slik gikk det», i Bedre Skole nr. 4, 2020 av Eifred Markussen og Stephan Daus, samt rapportene denne artiklene bygger på. Podcastintervjuet det er linket til nederst tar for seg noe av denne forskningen.
Jeg går nå gjennom hvert punkt.
Alternativt VG3-løp i skole når det mangler læreplass
Alternativt VG3-løp i skole for elever på Yrkesfag som ikke får læreplass, er en svært god løsning. Mange elever på yrkesfag er motiverte etter to år i skole, men får ikke læreplass. Da er fylkeskommunen pålagt å gi dem et alternativt løp i for eksempel verksted. Ordningen har et noe dårlig rykte fordi mange mener at et alternativt løp i skole er dårligere enn læreplass. Det er kanskje sant. Det er bedre å bli en snekker med to år i skole og to år læretid. Men det er bedre å bli snekker med to år på skole og læretid i verksted på skole, enn å ikke ha utdanning. (Statistikken er klokkeklar på det, se figur 2 på denne siden). Enkelte fylkeskommuner svikter i å tilby dette. For meg kan det virke som det kun har vært Hedmark som har tilbudt dette i utstrakt grad. Legg merke til at elever som ikke får læreplass ofte er motiverte, men blir kastet ut av systemet, slik det er nå. Disse tilhører kategorien "sluttet" i tabellen over. Med andre ord er det flere enn 90 % som velger VGS totalt. Jeg oppfordrer politikere, lærere, elever, foreldre og skoleledelse til å stille krav til fylkeskommunene.
Lærekandidatordningen
Lærekandidatordningen bør utnyttes bedre. Her er det Østfold som er skikkelig på ballen. Enkelte elever har ikke sjanse til å fullføre et ordinært løp. Da kan de få et skreddersydd opplegg, basert på deres forutsetninger, hvor de kan oppleve mestring. Fremfor å bli kokk, blir de kanskje en kokkeassistent. Disse typene jobber finnes i følge fremskrivninger SSB har gjort, sier Markussen i episoden som kommer på onsdag. Jeg oppfordrer politikere, rådgivere og skoleledere til å informere om denne muligheten til alle lærere, og vurdere tidlig for den enkelte elev om dette kan være en løsning. Det er viktig å få i gangsatt en slik løsning før elevene blir demotiverte, får for mange negative mestringsopplevelser, og velger å slutte. Ordningen blir utnyttet i stor grad i Østfold, men nesten ikke i Oslo og Finnmark. Bruken av lærekandidatordningene i fylkene fremgår av figuren under. Den viser andelen lærekandidater beregnet av summen av lærlinger og lærekandidater i skoleåret 2017-18. Figuren er hentet fra rapporten «Jeg vet ikke hva alternativet skulle vært», en rapport om lærekandidatordningen av NIFU-forskerne Eifred Markussen, Jens B. Grøgaard og Hanne N. Hjetland. Figuren linker til rapporten.
Gjennomført med ikke bestått
Gjennomført, men ikke bestått. Dette er elever som har gjennomført videregående skole, men som har strøket i ett fag. I følge Eifred Markussen, tidligere Nifu-forsker, er det så mange som en av ti elever som mangler karakter i minst ett fag fra ungdomsskolen. Når de er ferdige med videregående, får da 5,4 % ikke vitnemål fordi de mangler typ ett fag. Det kan være at eleven har fått "ikke vurdert" i for eksempel matte, strøket på en nynorskeksamen, eller fått en toer i engelsk på ungdomsskolen, som tilsvarer en ener på videregående skole. Her tror jeg vi lærere kan utgjøre en virkelig stor forskjell. Jeg tillater meg en historie under.
Akkurat som leger ofte har historier om pasienter de har mistet som plager dem fra tid til annen, har jeg historier om elever som ikke har fullført, som jeg skulle ønske vi hadde håndtert annerledes. Vi hadde en elev som var god i alle fag, unntatt matematikk. Eleven hadde ambisjon om høyere utdanning. Det var åpenbart ikke noe problem med de kognitive ferdighetene, men eleven hadde så mange negative mestringserfaringer med matematikkfaget før videregående, at vedkommende ikke ønsket å bruke tid og energi på faget. På tross av mange ulike tiltak, ble eleven ikke mer motivert enn at vedkommende akkurat fikk gjort nok til å klare en 2-er til standpunkt. Men så kom eksamenstrekket. Eleven ble trukket opp i matte. Der klarte ikke eleven å prestere godt nok, og strøk. Vi meldte eleven opp til ny eksamen, kurset eleven, men heller ikke da fikk eleven det til. Deretter meldte eleven seg opp til privatisteksamen. Da fikk eleven delta på et kurs vi uansett arrangerte, men heller ikke den gangen besto eleven. Planen om høyere utdanning er lagt på is, og eleven jobber nå som nattevakt på en bensinstasjon. Det var ikke drømmen til eleven, selv om man ikke skal si noe galt om en slik jobb.
I ungdomsskolen skal alle elever fullføre. Der får elever "folketoere"; en toer på ungdomsskolen er ofte en ener på VGS. Her mener jeg vi som profesjon må være med å ta noen grep. På mange måter står kampen om å få elevene til å fullføre VGS i ungdomsskolen. Dersom elevene har for mange negative mestringserfaringer i ungdomsskolen kan det føre til at de ikke klarer å fullføre for eksempel ett fag i VGS. Og da får de ikke vitnemål.
Min oppfordring er at vi lærere og skoleledere må se på muligheter for å heve elevene med svakt faglig grunnlag enda mer. Jeg vet dette kan høres både provoserende og formanende ut, så jeg ber deg om å tolke påstanden i beste mening. Fordi du kan være med å utgjøre en forskjell og få folk som eleven i eksempelet over til å fullføre VGS og maksimere potensialet sitt, noe resten av samfunnet mest sannsynlig vil nyte godt av.
Selv har jeg opplevd at jeg ikke har hatt nok metoder til å fininnstille opplæringen godt til ulike elevgrupper. Jeg lærte ikke nok metoder på lærerutdanninga til å håndtere komplekse situasjoner i klasserommet, derfor har jeg lært det av kollegaer, forskning og videoer på Youtube.
Jeg mener at det å kjenne til forskning, å få en forskningsinformert praksis, er en klok vei å gå. Det har gitt svært gode resultater i Hedmark. En måte å bli bedre kjent med forskning, kan være å sette seg inn i verktøykassa som Sutton Trust har utarbeidet, der de sammenligner effekt og kostnad. Selv om både statistikere og filosofer kan være uenige i fremstillingen og tallmaterialet til Hattie, mener jeg at det er mye gull man også kan ta med seg derfra. I fremtidige episoder vil jeg inkludere ulike metoder jeg savnet i lærerutdanningen.
Dersom man tar i bruk ulike metoder, og fininnstiller praksisen sin, kan man utgjøre en fantastisk forskjell for barn og unge. Senere i sesongen vil dere få høre en episode hvor en matematikklærer fikk elevene til å gå fra 2,6 i snitt (julekarakterer på ungdomsskolen) til 3,8 i snitt etter VG1. Dette er matematikk, så det er ikke mulig å gi bedre karakterer ved å "senke lista". Man må faktisk få elevene til å prestere på et høyere nivå. Det er mulig, dersom man jobber strukturert, relasjonelt og er svært bevisst de valgene man tar i forhold til pedaogiske metoder.
Via en Facebook-gruppe for lærere, ble jeg tipset om en bok fra en amerikansk lærerutdanning av Camilla Miller. Den tar for seg ulike modeller som direkte instruksjon, utforskende undervisning osv. Min påstand er at en slik bok bør inn i pensumet på lærerutdanninga. Det kunne hjulpet mange lærere i å heve elever med svakt, faglig grunnlag, gitt lærere et stort register av metoder.
I mellomtiden får skoleledere tenke konstruktivt til hvordan man kan bruke ressursene best mulig for å heve de faglig svake elevene. Og lærere kan velge å utnytte den tause kunnskapen til kollegaer og profesjonsfellesskapet i større grad, for å forsøke å heve elever over folketoer-nivå.
Jeg vet at det er mange andre muligheter, og viktige faktorer som påvirker gjennomføring i VGS. Særlig oppfølging av elever med høyt fravær og psykiske vansker. Allikevel vil jeg si at dette er de tre enkleste grepene jeg tror ville hatt størst effekt for flest mulig elever. Særlig Alternativt VG3-løp tror jeg vil ha svært stor effekt. Når en elev som ikke fullfører VGS koster 15,9 millioner, bør det si seg selv at et slikt løp egentlig ikke er så dyrt for fylkeskommunene. Det betyr ikke at andre grupper skal nedprioriteres.
Det var dagens svoger-forskning fra en praktiker. For å høre en ekte forsker som har forsket på skole i nesten 30 år, klikk deg inn på episoden under.