I dagens episode kommer Michael Fullan på besøk. Han er professor emeritus og utdanningsforsker, og har vært sentral i utvikling av skolesystemer i mange ulike land. Fullan forsker på hva gode skoler gjør, skriver om det og deler funnene med praksisfeltet. Han har skrevet flere titalls bøker, blant annet "Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler" (2014), Ledelse som setter spor (2017) og Dybdelæring (2018). Personlig opplever jeg at han minner om en slags bistandsmedarbeider som forsøker å gjøre utdanningssystemet best mulig for kidsa.
Nå er han ute med en ny bok som heter "The Principal 2.0: Three keys to maximazing impact". Tidligere har han og Andy Hargreaves gitt ut "The principal" (2014) sammen. Der gjorde de klart at rektor/skoleledelsen måtte opptre som lærende leder, endringsagent og nettverksbygger. I min praksis har jeg hatt utrolig stor nytte av denne tankegangen, og den er også sentral i min egen bok, "Hvordan skape en god skole".
(Illustrasjon av Ollebolle-design)
Etter å ha gjennomført åtte kasusstudier i fire forskjellige land av rektorer som får til utrolige resultater på tross av utfordrende omstendighter, har Fullan kommet frem til tre kjennetegn. Disse tre "nøklene" er 1) Spirit Work, 2) Contextual literacy og 3) Systemness. Oversatt til norsk ville jeg kalle det å ha 1) et dypt moralsk imperativ (litt som å ha et kall), 2) god forståelse av konteksten og hva elevene trenger og 3) systematikk som forhindrer en fragmentert skoleopplevelse. Jeg utdyper disse nå, kort og greit.
Spirit work
Spirit work handler om å kjenne en dyp medmenneskelighet med elever, lærere, ansatte, foreldre og andre i lokalsamfunnet. Det handler om å være styrt av noen gode verdier, som gjør at man skaper en positiv kultur preget av læring og livskvalitet. Man skaper håp for fremtiden og tar kloke beslutninger ut fra de gode verdiene og etiske standardene man har.
Contextual literacy
Det finnes tre måter å tenke på endringer:
At de blir gjennomført "top-down", altså at sjefen bestemmer at en endring skal innføres.
At endringene kommer "bottom-up", altså at elevene og lærerne sier hva som må endres og blir hørt av myndighetspersoner.
At endringene kommer fra midten av organisasjonen - "ledelse fra midten". Dette er et begrep blant annet Michael Fullan og Andy Hargreaves har skrevet og delt mye om. Det handler om at makten i organisasjon ligger i midten av organisasjonen, for eksempel hos faglederne på en videregående skole. Det er de som har overblikket til skoleledelsen, men også forståelsen til læreren på gulvet.
Personlig har jeg vært svært opptatt av ledelse fra midten-tankegangen. Dersom man har en skoleledelse hvor det også inngår en del lærere, vil man ofte få god forståelse før man bestemmer noe, og godt gjennomslag i organisasjonen når man først bestemmer noe. Fullan går nå bort fra Ledelse fra midten som beste løsning, og hevder at endringer heller bør kommer "bottom-up" - fra elever og lærere. Han hevder at det er umulig å innføre noe top-down, slik politikere som regel ønsker. Gode endringer til elevenes beste må komme fra grasrota og tilpasses konteksten. Jeg opplever at det tangerer godt med begrepet "Samskaping" som jeg har skrevet og snakket om før, med blant annet Professor Erlend Dehlin.
Systemness
Ofte er det så mange parallelle prosesser på en skole at hverdagen til elevene blir fragmentert. Derfor mener Fullan at det er klokt å skape en systematikk i hverdagen som er til det beste for alle. Dette minner meg om en tidligere samtale jeg har hatt med Kirsti Klette, som sier at det ikke er én pedagogisk retning som er overlegen, men en systematisk variasjon av flere retninger. Dette har vi tatt på alvor på vår skole, og vi har laget en pedagogisk modell som setter dette ut i praksis. Om det er noe sånt Michael Fullan mener, skal jeg ikke si for sikkert, men det er slik jeg tolker han.
I episoden spør jeg også hva Fullan tenker om forskningen til blant annet Grissom (2021) som forteller at en rektor kan ha utrolig positiv effekt på elevenes læring ved å fokusere på å skape et mestringsklima i organisasjonen, få lærere til å bli gode på undervisningsmetoder, fasilitere samarbeid og bruke ressurser strategisk. Fullan mener dette er vel og bra, men at det kan stå i fare for å bli tolket for overfladisk. Han mener forskningen han presenterer basert på åtte kasusstudier går mer i dybden, og at det er nødvendig for å virkelig fatte hva som skal til for å skape gode skoler.
Oppsummering
For å skape en god skole preget av mestring, fellesskap og relevans, som er relevant her og nå, og for elevenes fremtid, er det sannsynligvis slik at man må ha en dyp moralsk forpliktelse, kontekst-tilpasse undervisningen og ha en god systematikk i gjennomføringen.
Hør dagens episode (kommer onsdag 22.03 kl. 06.00!